Friluftsheidi

Jeg kjenner mange sterke kvinner. Kvinner som står på, oppnår ting for seg selv, de nærmeste eller verden. Kvinner som gjør spektakulære ting. Tøffe damer. Damer som har gjennomføringsevne og får til ting og oppnår greier.

Jeg kjenner damer som har en egen evne til å få andre til å føle seg bra. Jeg kjenner kvinner med omsorg. Jeg kjenner mange powerkvinner.

Og jeg kjenner mange litt mer puslete kvinner. Inkludert meg selv. Fellesbetegnelsen er at alle er seg selv. Alle kjemper akkurat sine egne kamper og er powerwomen på akkurat sitt område. Og det skal vi være glade for. Og ikke minst fornøyd med.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så er det jo sånn at de fleste av oss kan hige etter å bli en bedre utgave av oss selv. Og heldigvis så handler ikke det nødvendigvis om å bli penere eller tynnere. Det handler om å gjøre ting som utfordrer en selv. Ting som er skummelt, nytt eller grensesprengende. For akkurat mine grenser! I helga var jeg litt superwoman. Jeg gjorde noe jeg slettes ikke tør. Og for meg viste det seg at det var utfordring nok. Jeg kjørte gondol. Vi var to stykker som egentlig ikke turde, men som tenkte som Harald Rønneberg «det er begrenset hvor gæernt det kan gå», lissom?

Det handler om å skape mening i sitt eget liv. Sprenge noen grenser uansett hvor de går. Være seg selv på godt og vondt og gjøre noe med det du kan gjøre noe med.

Dronning Sonja inviterte i dag 50 betydningsfulle kvinner til lunsj i anledning kvinnedagen. Jeg har ikke sjekket gjestelista. En klinikk som driver med slikt «feirer» kvinnedagen med 25% tilbud på fillers!!!!! Jeg tror jeg hadde hengt et par timer med Sonja i stedet, altså. Om det skulle ha vært aktuelt med noen som helst av de tilbudene der.

I fjor skrev jeg om Jessie: her.

Gratulerer med dagen til Jessie, Sonja, avleggeren, Annica som har bursdag, og meg selv. Vi er alle kvinner. Kvinner med ulike mål, forskjellige planer, ulike utfordringer og ulike utgangspunkt. Vi er mennesker. Og som jeg har sagt utallige ganger: folk er folk. Og alle folk kjemper en kamp, for seg selv eller for noe.

Som sagt og skrevet av Hans Børli i Tankestreif, 1991: «Dette er det vanskeligste av alt: å være seg sjøl – og synes at det duger».

Gratulerer med dagen!

Det lærer vi ungene, ikke sant? Dele på godene, bytte på og låne bort. Da jeg var liten delte vi lørdagsgodt. Det var viktig at 0,33-literen med solo ble fordelt med nøyaktig like mange dråper i kjøkkenglasset, og at toppen på den lille skåla med popcorn eller potetgull var eksakt like høye.

På denne turen har avleggeren og jeg delt. Det har vært helt nødvendig da enkelte porsjoner i størrelse har overgått vår kapasitet så til de grader.

Og i går delte vi med det lokale dyrelivet. Ei nærgående due eller to ble viftet vekk med gåstavene, godt og anvendelig ekstrautstyr, men disse gikk smake:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Middagen derimot holdt vi for oss selv🙂

Ferie er å bryte med det hverdagslige og gjøre noe helt annet enn vanlig, tenker jeg.

For eksempel besøke treningsrommet en sen lørdagsettermiddag eller drikke mimosa til frokost. Ikke noe jeg pleier å fylle hverdagen med akkurat.

Det er mye “annerledesliv” disse dagene. Omgivelser, aktiviteter, lyder og lukter. Det meste er langt fra hverdagen. Bortsett fra kroppen. Den er skremmende hverdagslig, vil jeg påstå. Det er derfor det eneste jeg orker akkurat må er å sitte på hotellrommet og blogge.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så får vi se hva dagen bringer etterhvert.

Godt å svette ut litt adrenalin etter gondoltur.

Ubereat. Middag på rommet.

Mimosa frokost.

Grønn ost. Sånn passe god, egentlig…

“Hvorfor utsetter jeg egentlig meg selv for slikt som det her?”, sa avleggeren i dag. Vi tenkte i grunn i kor. Hvorfor gjør vi det? Enda en gang!?

Vi som er så redd for høyder at det er helt krise. Som har felt tårer i klatreveggen for at det er så skummelt. Og ikke minst jeg som begynner å slite på andre trinnet i gardintrappa…

Ta kabelbane til Monte og videre til den botaniske hagen, sa de. Det blir gøy sa de!

Og jada! Det var gøy! Og vi var panikkslagne. I alle fall innimellom. Men utsikt hadde vi. Og vi fikk god lunsj oppi der til fjells.

Og da dama som satt med øynene lukket ved siden av avleggeren hele veien ned sa “C’est fini!” da vi kom ned. Og mannen svarte “And we survived!”, kunne vi alle lunte lettet ut i varmen. Endelig i stand til å puste skikkelig igjen.

Og såpass rystet var vi at vi måtte rive av oss litt adrenalin på treningsrommet en lørdagsettermiddag😁

Jeg lovet streetart etter å ha lest frodith sitt innlegg om temaet her: http://frodith.blogg.no. Og jeg holder ting jeg lover:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Alle fra Rua de Santa Maria og et par tverrgater i Funchal🙂

Jeg syns egentlig det er rart at han ikke kom før. Så mye godt og så mye luksuriøse greier som det fins her. Men det var vel nå det var tomt for rom, antakelig. Og dermed måtte han i land en tur. Jack Sparrow, altså.

Vi får se om han fortsatt ligger til land nedved kaia når vi kommer dit en gang utpå dagen. Jeg må bare drikke ferdig frokost først🙈

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Godt med en god frokost dagen etter spa👌

Jeg kjører denne utsikten til frokost de neste dagene:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Både bloggeren og bloggen skal og vil bære preg av ferie og slaraffenliv i sus og dus ei ukes tid. Inngangen til år 2 etter å ha fått diagnosen syk og svak og dårlig bak skal feires👍. Feires med en avstikker av det lengre slaget og dermed med både ny utsikt, nye dufter og ukjente smaker. Lag dere en god mars!

Akkurat dette er ikke hverdagskost  når slike som meg rusler ut på balkongen i halv ellevetida en helt vanlig mandagskveld i slutten av februar:

Men jammen er jeg glad jeg gjorde det! Noen minutter med aurora før tannpuss var spektakulært nok for en innlending som ikke er vant til sånt. Og noen ganger er det faktisk vanskelig å gå å legge seg.

Lag deg en god tirsdag!

Det morsomste med blogg varierer vel fra blogger til blogger, går jeg ut ifra. Men for min del så syns jeg det er fryktelig stas når noe jeg skriver legges merke til. Av en eller flere, det spiller ikke så stor rolle. Men at noen ord som jeg i en eller annen sammenheng finner det for godt å feste til papiret (øøøøhhh, DET er jo tull: her fins det jo ikke papir og penn, kun digitale bevis), opplever en form for engasjement av mine ord; ja det er stas.

Nesten like stas som å skrive da. Selve skrivinga er vel mer et behov. Og et nødvendig og naturlig resultat av en hjerne som innimellom tar litt av i assosiering i kombinasjon med en livsstil som ofte ikke gir de beste forutsetninger for å få utløp for disse assosiasjonene. Skriving er fortsatt et overskuddsfenomen. Som definitivt er avhengig av inspirasjon.

Så da er det vel slik at det morsomste med blogg er skrivinga OG at det som skrives potensielt leses!?! Og så er det ganske ofte både interessant og det oppleves som treffende å lese det andre dyktige skribenter legger ut. Og la seg inspirere av det.

Akkurat nå så driver frodith og jeg med akkurat dette. Jeg leser hennes blogg; her; og skal plutselig både på kafe og ikke minst på jakt etter «street-art». Og det kommer det nok et blogginnlegg om etter hvert. Hvis jakta lykkes da. Og jammen klarte noen av mine ord å inspirere henne litt også, tror jeg. En vinn, vinn- situasjon, og ikke minst et bevis på at bloggen kan bidra til «hver-dag-teller»-målsettingen.

Morsomt!

Hvilke dråper er det som får det til å renne over? Hvor mange dråper skal til for at det skal renne over for deg? Og hvilken dråpe er det som får det til å renne over? Når blir det for mye, rett og slett? Har det noe å si om dråpen havner i et halvfullt glass? Hva om den havner i et halvtomt glass? Hvor mange skal til før de sammen er mange nok til at det renner over?

Jeg tror ikke det er denne:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Litt uklar og på vei ut (ned) i verden.

Denne dråpen slipper taket og lar seg falle ut i tomrommet. Den kaster seg ut i verden og forsvinner i fritt fall før den igjen treffer fast grunn og legger seg til ro et helt annet sted enn der den engang oppsto. Den har ikke kontroll. Det er det naturens gang, og akkurat her varmegrader, som har. Den er prisgitt situasjonen og variablene i omgivelsene.

Jeg tolker dette som en positiv dråpe. En dråpe som bringer bud om vår og varmere tider. Selv om nordavinden uler rundt husveggen og sender dråpene ut på heisatur i løse lufta før de treffer snøen under. Ukontrollert, javisst! Men om du ikke har kontroll på mye så kan du jo forsøke å more deg underveis!?!