Det morsomste med blogg varierer vel fra blogger til blogger, går jeg ut ifra. Men for min del så syns jeg det er fryktelig stas når noe jeg skriver legges merke til. Av en eller flere, det spiller ikke så stor rolle. Men at noen ord som jeg i en eller annen sammenheng finner det for godt å feste til papiret (øøøøhhh, DET er jo tull: her fins det jo ikke papir og penn, kun digitale bevis), opplever en form for engasjement av mine ord; ja det er stas.

Nesten like stas som å skrive da. Selve skrivinga er vel mer et behov. Og et nødvendig og naturlig resultat av en hjerne som innimellom tar litt av i assosiering i kombinasjon med en livsstil som ofte ikke gir de beste forutsetninger for å få utløp for disse assosiasjonene. Skriving er fortsatt et overskuddsfenomen. Som definitivt er avhengig av inspirasjon.

Så da er det vel slik at det morsomste med blogg er skrivinga OG at det som skrives potensielt leses!?! Og så er det ganske ofte både interessant og det oppleves som treffende å lese det andre dyktige skribenter legger ut. Og la seg inspirere av det.

Akkurat nå så driver frodith og jeg med akkurat dette. Jeg leser hennes blogg; her; og skal plutselig både på kafe og ikke minst på jakt etter «street-art». Og det kommer det nok et blogginnlegg om etter hvert. Hvis jakta lykkes da. Og jammen klarte noen av mine ord å inspirere henne litt også, tror jeg. En vinn, vinn- situasjon, og ikke minst et bevis på at bloggen kan bidra til «hver-dag-teller»-målsettingen.

Morsomt!