“Hvorfor utsetter jeg egentlig meg selv for slikt som det her?”, sa avleggeren i dag. Vi tenkte i grunn i kor. Hvorfor gjør vi det? Enda en gang!?

Vi som er så redd for høyder at det er helt krise. Som har felt tårer i klatreveggen for at det er så skummelt. Og ikke minst jeg som begynner å slite på andre trinnet i gardintrappa…

Ta kabelbane til Monte og videre til den botaniske hagen, sa de. Det blir gøy sa de!

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Og jada! Det var gøy! Og vi var panikkslagne. I alle fall innimellom. Men utsikt hadde vi. Og vi fikk god lunsj oppi der til fjells.

Og da dama som satt med øynene lukket ved siden av avleggeren hele veien ned sa “C’est fini!” da vi kom ned. Og mannen svarte “And we survived!”, kunne vi alle lunte lettet ut i varmen. Endelig i stand til å puste skikkelig igjen.

Og såpass rystet var vi at vi måtte rive av oss litt adrenalin på treningsrommet en lørdagsettermiddag😁