Jeg er stadig i kontakt med folk som ligger laaaaangt over mitt lønnstrinn i sitt arbeid. Laaangt over min fatteevne også, som regel.

Blant annet denne setningen er et bevis på det:

«…orienterende klinisk undersøkelse ingen perifer lymfadenopati, ingen hepato- eller splenomegali. Auskultasjon pulm u.a. S..», eller noe sånt.

Den er bokstavelig talt bare klippet og kopiert fra min journal. Skrevet av onkologen. Jeg kunne helt sikkert ha googlet og fått et hint om hva dette betyr, men det har jeg ikke giddet rett og slett.

Det eneste jeg forstår av det her, er at det ser bra ut! Og det har jeg fått beskjed om muntlig. Intet nytt er godt nytt! Og heldigvis er det muntlige språket som regel noe enklere å begripe for slike som meg.

Jeg forstår derimot godt behovet for å bruke det som for meg oppleves som ubegripelige fremmedord. Det handler jo om at det som beskrives ikke skal misforstås. På. Noen. Som. Helst. Måte. Og i denne sammenhengen, som i de fleste situasjoner, så er ord viktige. De er viktige for å få uttrykt det vi vil og det er viktig for at vi skal forstå hverandre.

Og jeg tenker det er fint det finnes fagterminologi som skaper forståelse mellom ekspertene. For det er en del greier i livet som bare ikke skal misforstås. Dermed er jeg også glad for alle disse som ligger over mitt lønnstrinn. Jeg er så avhengig av dere.

Da får det ikke hjelpe at jeg selv om jeg trodde jeg hadde «fri» fra sykehusoppmøter til februar, nå har fått innkallinger og må møte opp både i desember og januar. Dere er jo ganske utrettelige på deres leting etter spleno… og adenopati…ellerhvadetnåheter.

Og skulle dere en gang finne noe såkalt splenomelagi eller noe annet ubegripelig, så får jeg nok en forklaring jeg fatter. Inntil det skjer så er jeg kun opptatt av at det står ingen foran alle de rare og uforståelige ordene. For akkurat DET skjønner jeg. Ingen, altså. Selv om både lønnstrinn og inntektsevne har havarert en smule. Juhuuu for det!