Det er mye rart en kan tenke på en mandag midt i januar. Mange tenker på strømpriser og regninga som er gigantisk. Andre tenker på sjukdom, enten det er omikron eller noe helt annet. Media tenker en del på Toska. Ikke toscakake, som jeg hallusinerer om, men han der David Toska. Jeg har akkurat smelt i veg en forbanna klage til NAV. De tenkte å snyte meg for den nette sum av omkring 35 kroner….men jeg var ikke i det humøret i dag.
Heldigvis ble jeg omtrent så forbanna som summen tilsa. Ikke så fryktelig. Men rett skal være rett.
Mens jeg drev med dette så fiklet jeg hele tida med et par briller. Jeg måtte jo få med meg nyhetene på tv. Samtidig som jeg tastet på laptopen. Nå nærmer vi oss nemlig dagens bloggtema.
Det handler om alder.
Jeg måtte innom apoteket en tur i dag. Og jeg måtte legitimere meg. Litt bråkjekk så sier jeg idet jeg legger fram bankkortet med bilde:
«Det er sånn jeg ser ut under munnbindet, da….eller i alle fall sånn jeg så ut. Ha, ha.».
«Ja de sender jo bare ut nye kort med de gamle bildene uansett hvor gamle de er», sa farmasøyten bak disken.
«Hææææ!?! Jeg tok jo nytt bilde for sånn omkring bare 2 (2!!!), år siden», tenkte jeg. Men jeg beit det i meg og mumlet et eller annet der bak munnbindet. Samma det.
Så kom jeg på trening. Ei gruppe med damer i ulik alder. Vi snakket om babyer… Altså, det handlet om stabiliseringsmuskulatur og rotasjon. Noe babyer øver på. Og vi. Så sier da lederen følgende velvalgte ord: «ja de av dere som snart er klare for barnebarn da», og så kikket hun rundt seg. Blant annet på meg.
Her sitter jeg nå og kjenner litt på det. Jeg har jo akkurat vært i 50-årsdag også. Og riktignok så har jeg bitt i det sure eplet og gått til anskaffelse av lesebriller. Dermed en del fikling med briller av og på når tv og laptop skal brukes i kor. Undergangen, det vil si overgangsalderen, tror jeg ikke jeg sier så mye om akkurat nå, annet enn at det er rimelig hett her innimellom. Og selv om avleggeren er i 20-åra så er så vidt jeg vet både jeg og hu enige om at spørsmålet om barnebarn er helt unødvendig å ta opp nå. På ei god stund ifølge henne. Jeg legger til at hun er tidlig i 20-åra…
Når det gjelder alder så velger jeg videre å støtte meg på avleggerens utsagn da hun var omkring 7 1/2 og jeg sånn ca 34. Samtalen forløp omtrent sånn:
Meg: «Jeg som er så gammel får ikke til det, vet du.» Jeg vet ikke hva det var jeg ikke fikk til. En unskyldning for å slippe noe jeg syns var trasig, antakelig.
Avleggeren, heretter kalt A fordi jeg er lat og ikke gidder skrive alt: «Du er jo ikke gammel du, mamma!»
Meg: «Neivel. Men bestemor da, hun er vel gammel?» Tipper hun var omkring 55 på den tida.
A: «Nei. Hun er ikke gammel.»
Meg: «Men oldemor da, hun er vel gammel?» Hun var i 80-åra. Min mormor.
A: «Nei, oldemor er ikke gammel…..»
Meg, som egentlig hadde gitt opp: «Men hvem er det som er gammel da syns du?»
A: «Oldemor på Stjørdal’n er gammel.» Punktum, ferdig snakka.
Oldemor på Stjørdal’n var småbrukeren sin mormor og da godt over 90. Gikk i det som jeg kun har hørt omtalt som «ærmførkle» i et eller annet uslitelig gnistrende syntetisk stoff, filttøfler og tjukke strømper. Og håret var lagt og muligens i hårnett. Og huset hennes luktet en blanding av middagen fra i går, fiskeboller fra i dag eller noe og kattemat. («Ærmførkle» var en slags uniform av en kjole voksne damer iførte seg før i tida. Helt sikkert praktisk. Nesten som en voksduk som du kunne tørke av om uhellet var ute. Jeg tror det var knapper helt ned også. Litt frakk).
Så takke meg til undergangen (altså overgangsalderen), lesebriller og litt knirking i skroget. Gammel blir jeg ikke før om en generasjon eller to.
Hilsen fasiten, altså avleggeren.
Alder er bare et tall
Og har ikke noe å si hvis du ikke er en ost😂😉