I går skrev jeg om tre ting jeg ikke gjorde. Hverdagen er litt sånn. Av og på. Heldigvis kan den være litt på av og til. Det er framskritt. Et framskritt jeg lengtet etter for noen måneder siden og som jeg setter pris på. Tross alt.
For i dag skal jeg gjøre alt det jeg ikke gjorde i går, nemlig. Det er i alle fall planen.
Jeg skal gå ut. Uansett vær. Ikke bare for å koste trappa. Jeg skal gå helt ned, måke meg inn i garasjen, sette meg i bilen og gjøre det andre fra lista i går.
Jeg skal dra på jobb. Riktignok kun for et par timer. Men de timene er sånn omtrent der kapasiteten ligger for tida. Lønn får jeg også. Og det er en seier å kunne møte opp i alle fall av og til. Og ingen selvfølge.
I dag skal jeg snakke med folk også. Andre enn småbrukeren, altså. Og annet enn på sms, mail og blogg. Jobben er proppfull av folk å snakke med. De fleste der er under seks år. Og innhold og form på akkurat disse samtalene er grenseløse. Og ofte ganske interessante. Det blir trivelig å kaste litt ball med kolleger også. Og hos fysioterapeuten skravles det såpass intenst at jeg mistenker at hun burde hatt litt ekstra betalt for den servicen.
Så når alt dette er gjort så blir det nok godt å returnere til småbruk og småbrukeren. Da tenker jeg at jeg er moden for å krype inn i skallet litt igjen. Flere avtaler på samme dag har ikke vært noe særlig aktuelt og gjennomførbart på lenge. Men det skader ikke å teste konseptet. En dag «mot normalt» med andre ord.
Lag deg en god dag! Det skal jeg.
