Minimalisme kjennetegnes av enkelhet og strenghet, at noe er fritt for unødvendige og overflødige elementer og at noe er renskåret (naob.no). Minimalistisk design og livsstil kjennetegnes av enkelhet, funksjonalitet og «less-is-more»-prinsippet, hvor overflødige gjenstander fjernes for å fokusere på kvalitet, romfølelse og det vesentlige. Stilen bruker rene linjer, nøytrale fargepaletter og naturmaterialer for å skape orden, ro og mindre stress i hverdagen. Det skriver i alle fall AI på nett.
Men så kommer det som jeg fester meg ved: «Minimalisme handler ikke bare om tomme hvite rom, men om å beholde det som gir verdi og fjerne det uvesentlige» (rydd-deg-fri.no).
Og det er vel nettopp derfor jeg liker og oppsøker den minimalismen som finnes naturlig rundt oss så ofte. Utsyn, ro og uberørt. Det er tre begreper som beskriver en god naturopplevelse for meg. En naturopplevelse er verdifull for meg da det meste utenfor leir eller rute blir uvesentlig. Her-og-nå blir alt som gir verdi og det eneste viktige å konstentrere seg om. Det gir ro, fokus og hvile.
Naturens minimalisme. Og spesielt mye av den visuelle minimalismen kan det finnes i naturen om vinteren. Fargene er dempet og noen ganger kan naturen nesten oppleves i svart-hvitt. Snøen dekker alle skarpe formasjoner og innhyller alt i en myk og ren kappe. Inntrykkene er rolige og forstyrrelsene små. Til og med lyden blir dempet.
Så mitt svar på utifriluft sin helgeutfordring, «minimalistisk» denne gangen, blir den minimalistiske naturen. Denne gangen et vinterlig hvitt Valdresflya fotografert en gnistrende februardag:
Vakkert, rolig, stressfritt og minimalistisk.
Den naila du 🙂
Ja, ei hvit fjellvidde om vinteren er vel noe av det mest minimalistiske jeg kan tenke meg 🙂