«Nå får jeg jammen meg håpe det begynner å regne skikkelig fælt snart», tenkte jeg da jeg satte meg i bilen i går ettermiddag. Den planlagte hengekøyeturen hadde gått over til terrasseliv og soving under tak, altså i hus, grunnet seriøst dårlig værmelding. Vi hadde blitt «lovet» både tosifrede sekundmeter vind og regn i ukjente mengder. Men så definitivt regn.
Dermed hadde vi bestemt at det ble «tur» uten heng, og turmaten ble pakket ned for å lages innendørs. «Tursekken» ble rimelig mye enklere i alle fall. Antrekket også.
Heldigvis begynte det å regne akkurat da jeg parkerte foran vertskapshuset fem minutter senere. Så det ble regn, ja. Men det måtte da bli mye mindre enn meldt!?! Hvis det ikke var veldig lokalt da slik at den leirplassen vi ikke brukte hadde dårligere vær. Det skulle regne og blåse hele natta. Vi våknet derimot opp til, riktignok noe vind, men ellers strålende sol fra bortimot skyfri himmel. Så vi ble nok lurt!
Men; det spiller ingen rolle. Vi inntok både bobler og rødvin, fikk laget turmaten vår og sovet mer en godt. Vi oppholdt oss utendørs under pleddet det meste av kvelden. Vi brente bål og hørte rådyr. Det rådyret var vel i grunnen kveldens villmarksopplevelse. Og det viktigste: vi fikk skravlet og «løst verdensproblemer». Og det er vel det aller viktigste med alle turer!
At været, og spesielt værmeldinga lurte oss igjen – det er bare en ubetydelig detalj. Tusen takk for «turen», jenter!
Herlig tur, uansett 🙂
Så absolutt! Og vi var enige om at vi også egnet oss godt under tak 😉