I år tok det litt lenger tid på rehabilitering før friluftsheidi stakk av enn det gjorde i fjor. Faktisk nesten fem og en halv time. Det var myyyye lenger enn forrige gang:
Men det var altså så lang tid det tok før jeg måtte en tur ut og lufte meg. Selv om det denne gangen ble kun en tur med asfalt under beina. Frisk luft er helt essensielt. Også når en skal tilbringe de neste ukene på hybelen her på rehab’en. Og de neste dagenes turmål er allerede i planleggingsfasen, så planen er fortsatt å komme meg ut hver dag. På lista over mål har vi både et tjern og toppen av en slalombakke. Og et helt nyttt sted byr jo på mange spennende retninger både å gå og sykle ellers også. Selv om dagene er rimelig fylt opp med individuelle avtaler, kursing og fellesopplegg. Jeg kommer nok til å stikke av mer. Akkurat det er jeg HELT sikker på.
Nå går det såpass rundt oppi topplokket her at en skulle tro det var lørdag….eeeehhhh; DET er det jo faktisk. Men å «bo seg til» på et nytt rehabiliteringssenter og lade opp til de første dagene med «treningsleir» krever sin kvinne. Så nå blir det horisontalen en time eller to.
Lykke til og godt opphold til deg <3 Det blir sikkert bra, når du får bodd deg inn litt 🙂
Takk 🙂 Dette lover foreløpig godt. Så jeg er motivert for å “ta for meg”.