I dag blogges det inspirert av blogg. Rettere sagt av Kjerringtanker og Den kalde fine tida. Om tida er kald og FIN kan helt sikkert diskuteres. At det er kaldt og PENT ute når sola skinner i kritthvit nysnø og himmelen går i ulike sjatteringer av både blått, turkis og rosa, er det vel ikke så mye tvil om. Her hos meg har nysnøen blåst til skavler og polert alt som er av is og underlag, så veiene er speilblanke. De er også pene når sola skinner i isen, men spesielt stas å kjøre eller gå på dette underlaget er det jo ikke.

I dag har jeg kun vært så langt som på trappa. Da var det 18 minus. Og for så vidt helt unødvendig å gå ut for å skjønne at det var kaldt. Akkurat det sier dette huset fra 1800-tallet i grunn klart i fra om helt av seg selv. Døra, som er relativt ny også:

Når dørlåsen ser slik ut fra gangen, altså på INNSIDA, da vet jeg at det ikke er feil å legge i ovnen…