Her på rehab’en er det helg. Det betyr ikke nødvendigvis ren latskap. Her kjøres 6-dagers uke, så dagen i går brakte med seg tre fellestreninger og en tur til skogs i frisk luft. Og ei bukse! Og ikke ei hvilken som helst bukse. Det var ei «Klæbo-bukse». Utfyllende forklaring kommer.

Det har det visst med å oppstå ting i skrotten når en opererer ut for eksempel lymfeknuter. Og ofte spesielt når det går infeksjon i skiten etterpå. Så jada, bring it on! Noe relativt utrivelig og sånn passe plagsomt kalt lymfødem kan dukke ubedt opp. Altså i dette tilfellet et lymfesystem i beinet som ikke helt fikser overgangen og dermed ikke drenerer avfallet sitt skikkelig! Med påfølgende tjukt, hardt og både stivt og tungt bein. Passer godt å ha det i et høyrebein som er sånn relativt umulig å ha med å gjøre fra før grunnet smadret signalsystem. Også kalt multippel sklerose.

Så dermed inkluderer rehab og treningsleir også ei Klæbo-bukse. Altså et remedie som jeg kler på meg som ei bukse og som ved hjelp av strøm og luft masserer og klemmer føtter, legger, knær, lår, hofter og mage i et slags system. Og som etter planen skal hjelpe lymfesystemet med avfallshåndteringa. Så da er det bare å iføre seg maskineriet med jevne mellomrom, la det gjøre jobben sin en halvtimes tid og satse på at det ikke sitter et skjult kamera på veggen.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Etter dagens treningsøkter og pulsatoropphold så fikk jeg besøk. Og da fikk jeg vite at de greiene der var ei «Klæbo-bukse». Det kunne nevøen som er oppdatert på slikt fortelle meg. Han bruker visst også slik. Sliter trolig med avfallet da. Det er greit. Klæbo og meg, liksom. Jeg har allerede Johaug-ullundertøy og Northug-hansker….og nå jammen Klæbo-bukse! Tenk hvilken form jeg kommer til å få om kort tid! Stay tuned, sier jeg bare.