Runde to. Dag en. Kveldsdosen er inntatt og første dag er unnagjort. «Bare» 364 dager igjen. Kreftlegen, i alle fall ferievikaren, har ringt og sjekket opp. Jeg er beordret til ukentlige blodprøver resten av sommeren. Skulle helst ha begynt i går. Ellers har jeg lest meg opp på det jeg skal og gjør som jeg får beskjed om. Rett som det er. Sånn stort sett i alle fall. Tommelopp.

Sist gikk det 4 ½ døgn. Jeg krysser alt jeg har som kan krysses for at den «rekorden» snart kan glemmes, at jeg tåler behandlingen eksepsjonelt godt og at jeg kan hente ut et par paller til med kjemikalier mot slutten av uka.

Takk til alle som heier og krysser fingre og tær. Jeg setter mer pris på det enn jeg klarer å formidle. Nå gjelder det bare å anse avlange gusjebrunorange kjemikalier som en venn et års tid😉