Ja, kjære du. Du som er noens nabo. Min eller noen andre sin. Nabo. De fleste av oss er jo det. Enten har vi naboer på begge sider, noen av oss til og med over og under, og andre av oss igjen har trær av ulikt antall eller åkrer med potet og korn mellom oss og nabo’n. Felles for oss alle, i alle fall for oss uten mye trær og potet, er at vi lever i en slags symbiose. Den kan være god, mindre god eller direkte motvillig og rett og slett fientlig. Men avhengig av naboen er vi alle. Og av hva naboen finner på.
Har du tenkt på hvordan det er for naboen når du endelig, etter måneders vegring, mas fra respektive bedre(?) halvdel og trenering av tid endelig henter fram pussemaskina og får forberedt den beisinga dere har snakket om siden nittenpilogbue? Eller hvordan naboen, som sikkert har sjenket seg et glass vin og tent opp grillen, har det med at du skal høytrykksspyle bilen eller klippe det gjenstridige gresset akkurat da? Selvfølgelig kunne nabo’n unngått hele greia hvis han hadde bosatt seg i ei koie langt til skogs. Det burde han sikkert gjort.
Lyd må vi leve med i dagens samfunn. Ofte ganske mye av den også. Ørepropper er av den årsak standardutstyr hver gang hu sjøl skal sove borte. Selv våknet jeg en dag til vaskemaskin OG oppvaskmaskin som vennligsinnet nok ved hjelp av intens piping ga beskjed om at de var ferdige begge to. Samtidig surret robotstøvsugeren på stua (takkforden!) mens to (2!) gressklippere gikk om kapp på min egen plen utafor soveromsvinduet. Høytrykkspyleren hadde ingen til å skru seg på, så den lå midlertidig i dvale.
Mye ble gjort. Og det var mye lyd. Noen hadde en effektiv dag. Dagfinn Lyngbø har viet et helt show til lyd. I showet presterer han blant annet å sammenlikne fruen sin stemme med lyden av ei sirkelsag. Noe lyd er mer godlyd enn annen lyd. Ikke sirkelsag, tenker jeg.
Jeg kan kjøre vaskemaskin og andre mer eller mindre støyende apperatur samtlige av ukas dager, og til alle døgnets tider, om det trengs. Innendørs! Det går kun ut over meg selv.
Men: Folkens. Nabo: Kunne det ikke være fint om vi EN dag i uka var enige om at alle duppeditter med lyd som høres over hekken, gjennom gjerdet, over potetåkeren og gjennom skogen fikk hvile? EN dag i uka da ørene våre fikk pause fra i alle fall noe type lyd? EN dag da vi alle visste at vi kunne sette oss på terrassen med ei bok, et glass vin eller bare stirre tomt ut i lufta UTEN behov for hørselvern?
Ooops. AS Norge har visst blitt enige om dette, gitt! Vi har da en lov om helligdagsfred som sier at «På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm.». Paragraf 3, faktisk. Hmmm.
Du må gjerne drite i det. Det gjør ikke jeg. Men plutselig har jeg rukket å drikke nok terrassevin mellom gressklipperkulene og sirkelsagrundene til at jeg har mot nok til å begynne å synge denne https://www.youtube.com/watch?v=fjErXFgGcOg&feature=share eller noe annet relativt bråkete. Høyt! Jeg kan mye tekst, men kan også garantere mangel på både melodi og tone. Bare spør sikre kilder, les: småbrukeren, for eksempel. Da kan vi snakke om «utilbørlig støy», tenker jeg.
Godlyd er noe annet. Musikk kan være godlyd. (en hvilken som helst låt sunget av undertegnede er derimot hverken i kategorien musikk eller god). Såkalt musikk kan også oppleves som støy.
Noe lyd er av typen som du tolererer ei god stund, helt til den eter seg inn i øret og hjernen og blir helt uutholdelig! Du orker bare ikke høre på den et sekund til! Dermed tar du med deg vin, bok og grillmat og evakuerer inn. Er du heldig kan du ta med kaffekoppen ut etterpå. Hvis ikke nabo nummer to, som er hakket senere i avtrekkeren enn den første, har oppdaget at sola skinner og dermed sett sitt snitt til å starte kant- eller gressklipper!