Ikke noe spesielt med det, egentlig. Jeg leser bøker hele tida, jeg. Noen ganger flere i uka og andre ganger kan jeg holde på med ei og samme bok i flere uker. Og så har jeg de bøkene jeg stadig tar ut av bokhylla og leser noen setninger eller sider i før jeg setter den tilbake. Til neste gang. Noen ganger er boka egentlig ren underholdning. En fiktiv historie, krim eller noe, som er spennende der og da, men som jeg ikke verken vil eller trenger å reflektere mer over.
Den boka jeg ble ferdig med i helga er litt annerledes. Den var tankevekkende og lærerik. Den hadde ord og vendinger som gir gjenklang og refleksjon. Og spesielt noen ord tar jeg med meg:
«Dine ord er akkurat som frø,
Det som vokser, er det du sådde.
Hvis du dyrker løk, blir det løk.
Hvis du dyrker kaktus, blir det kaktus.
Pass på ordene dine og velg hvilke frø du dyrker
I ditt hjerte,
I ditt liv,
I din fremtid.
…
snakk positivt,
tenk positivt.
Det vil forandre livet ditt.
…
En dag skjer det.»
Dette er en bestemors ord til sitt barnebarn i Afghanistan. Barnebarnet heter Mariam og lever et liv som fange i en hverdag med fysisk og psykisk vold, voldtekt og sult. Beretningen er Mariam sin og hun forteller den etter å ha kommet til Norge som flykning.
Et liv så langt fra det jeg er vant til nesten som overhodet mulig. Men ord som gjelder også for meg og mitt liv. Takk til den kloke bestemora og takk til Mariam som delte!
Boka heter: «Jeg er Mariam. En fortelling om frihet». Skrevet av Guro Kulset Merakerås og Mariam Rasouli. Kagge forlag, 2024.
Bildet er laget av Banksy og hentet på mutialart.com.
Dette ble jeg innmari glad for å lese! Som forfatter, ja nettopp av denne boka, har jeg prøvd å ta vare på Mariams ord og vendinger og hennes spesielle måte å si ting på. Vilt varmende at det traff deg. Takk for at du forteller andre om det. Kvinner som Mariam fortjener å bli hørt, og de trenger hjelp fra kvinner som oss for å bli det. 💪
Takk for ei inspirerende bok som virkelig satte i gang refleksjon. Jeg tenker den muligens egentlig burde vært obligatorisk eller “pensum” for alle som jobber med og for flyktninger.