Hvordan er kroppen i dag? Har du vondt i dag?
Er du helt sikker på at du vil vite det?
De første to spørsmålene har jeg fått ganske ofte i løpet av de siste årene. Oftere og oftere, egentlig. De sier meg noe om at omgivelsene vet jeg har utfordringer. «Du må si ifra!» er omkvedet hos både ekspertisen og de stakkarene rundt som gjør så godt de kan for å legge til rette og ta hensyn. Takk for at dere bryr dere! Det settes pris på, selv om svaret kan være noe unnvikende.
Men, det handler altså ikke lenger om hvorvidt jeg har vondt i dag og om kroppen er bra. Det handler om HVOR vondt er det i dag. Det er aldri «ikkevondt» eller plagsomt i det hele tatt. I alle fall nesten ikke. Men det er ulikt fra dag til dag hvordan eieren av kroppen takler smertene. Hvis jeg sier at det er skikkelig ille, men det går bra, er det greit for deg å høre? Eller skal jeg velge å si bare «det går bra»?
Den siste varianten velges nok ganske ofte. Rett og slett i håp om å slippe å oppleves som et kasus. Orker ikke det for ofte! Å vite at man er en belastning og må tas hensyn til…jeg hater det! Jeg sier stort sett at det går greit. Det betyr ikke smertefritt. Det betyr sånn passe greit. Så da belemres bloggen med sytinga, da. Lettere det kanskje, så kan den som ikke trenger alt for mye realisme la være å lese. Det er veldig lov. Jeg syns generelt det er en god regel da. Les bare det du vil. Skru av tv eller skift kanal om du syns et program er dust. Men vær forberedt på realisme når du snakker med folk. Skrekk og gru.
Så kommer spørsmålet; «har du vondt der fordi du gjorde det eller det i går?».
Det kan godt hende det. Aktivitetsregulering kan faktisk ha en funksjon av og til. Ikke alltid. Så logisk er ikke denne kroppen bygd opp. Hvis det er høyre håndledd i dag så kan det være venstre kne i morgen, og korsryggen når jeg står opp etter neste natt. Forutsigbarhet er ikke en luksus som tillates meg. Og av og til velges aktivitet selv om jeg vet det har en pris. Kostnad og vinning går ikke alltid opp og selv om hode og kropp henger sammen så er de ikke alltid enige om hva som trengs. Da går det ut over både undertegnede og dere rundt. Til slutt så vet jeg ikke hva jeg skal svare.
Jeg setter pris på alle som bryr seg og viser det. Så bær over med meg hvis svaret er svada. I beste fall så er det bare en forvirra forenkling.
Hvilken grad av ærlighet er jeg klar til å gi til enhver tid? Og skal omgivelsene lastes med den hele og fulle sannheten? Hvordan i h….skal jeg forklare det her til andre når jeg ikke fatter noe som helst sjøl?
