Den første skogsturen i 2022 gikk av stabelen i dag formiddag. Forholdene er egentlig optimale for tida og med snøføre og sol så inviterer naturen slike som meg ut. Rett som det er. Hvor villig jeg er til å si jatakk til invitasjonen har variert i det siste.

Nyttårsforsettet for 2021 var å sove ute minst ei natt hver måned. En reprise av et tidligere nyttårsforsett. Jeg lurer på om det var i 2015. Første gangen gikk det bra. Jeg klarte det med god margin. Det ble mange utenetter. Og minst ei natt i hver måned. Akkurat som forsettet var.

I 2021 gikk det også bra. Til og med september. I oktober, november og desember ble det ikke noen utenetter. Null, niks og nada. Litt for mange avtaler med helsevesenet, litt for lite energi, litt for kranglete kropp og litt for mye å tenke på tok all oppmerksomheten. Motivasjonen var heller ikke sterk nok. Og dermed sa det stopp.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Men alt i alt så er det vel ikke så aller verst at nyttårsforsettet holder helt til september. 19.januar er i følge NRK den dagen da de fleste nyttårsforsettene ryker. I alle fall leste jeg så i 2020. Så da må vel september være bra. I alle fall statistisk sett. Jeg vet ikke hvor stor prosentandel av befolkningen det er som har som nyttårsforsett å trene mer. Jeg vil tro at sammen med å spise sunnere så er det en ganske stor andel. Mitt nyttårsforsett for 2022 vil i så måte være et forsett «mot mormalt». I den grad det vil handle om trening, så vil det føre med seg mindre av akkurat det.

Jeg vil være mer ute og jeg vil mer på tur. Skal energien holde til det å må jeg nedprioritere innetrening. Jeg må finne en balanse. Jeg vet ikke hvor balansepunktet er akkurat nå. Jeg leter. Og jeg er i gang. Jeg har i alle fall vært på en bitteliten tur i dag.

Hvor mange turer det blir i år, vet jeg ikke. Jeg vet ikke hvor mange det ble i 2021 heller. Jeg har ikke statistikk på slikt. Ikke på antall kilometer heller. Noen turer er registrert på helseappen på telefonen, andre ikke. Noen er korte, bare noen hundre meter, andre litt lenger. Men knipse bilder gjør jeg stort sett på hver tur, så en form for dokumentasjon eksisterer jo. Noe den som leser blogg i alle fall stadig blir belemret med.

Så tilbake til nyttårsforsett: I 2022 skal jeg finne balansen. I alle fall mellom tur og trening. Jeg har stor tro på at en bivirkning blir ei og anna utenatt. Muligens ikke i november…