Neida, her på rehab’en blir det ikke noe hallo-vin. I beste fall kan jeg gærne meg til med en tevariant jeg ikke har smakt før. Eventuelt fylle drikkeflaska med kullsyret vann. Vi får se.

Det hadde nok ikke blitt noe spesielt hverken hallo eller ween om jeg hadde vært hjemme heller. Har ikke det for vane. Og så er det vel i bunn og grunn feil dag…Men vin hadde det nok blitt. DET har jeg for vane.

Ikke skal jeg kle meg ut heller. Men tipper jeg inntar «aftensmat», ja det heter faktisk det på dette etablissementet, uten treningsklær akkurat i kveld. Som Christine Koht sa for en del år siden: «Jeg går mye i treningsklær uten å trene. Da føler jeg meg sprek!» Og treningsklær har det blitt mye av både sent og tidlig de siste ukene.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Ikke skal jeg gå trick-or-treat heller. Her er det mange dører å banke på, men dårlig med godteri, tipper jeg. I alle fall så vil JEG ha godteriet mitt for meg selv i kveld. Og på seg selv kjenner man andre, ikke sant?

Og fest blir det ikke. Ikke halloweenfest og ikke «hallo-venn-fest». Det kjenner jeg andre som tar seg av. Vi er ikke så «festlige» på kveldstid, de fleste av oss her på rehab’en. Og de som er det drar på perm og er festlige et annet sted stort sett.

Men ute er det halloween-stemning. Og i gangen.