Julemarsipanen og nissene er på plass i butikken. Sammen med Halloween-stæsjet. Faktisk på hver sin side av inngangen i et typisk butikketablissement jeg tilfeldigvis og plutselig fant meg sjøl i en gang forrige uke. Jeg skulle ikke ha noe av det. Jeg skulle ha spylevæske.

Jeg registrerer at det diskuteres til dels høylytt i sosiale medier om det er for tidlig med julegreier, julebrus og marsipan i slutten av oktober. Jeg forholder meg passiv og nøytral til hele diskusjonen. Jeg har ikke kjøpt ei eneste julegave, så vidt jeg husker i alle fall, og skal hverken bake eller handle nisser i overskuelig framtid. Men juleølet er brygget…

Den eneste juleforberedelsen jeg allerede har gjort ble gjennomført i dag. Det er tradisjon å få det unnagjort før snøen legger seg. Og det må gjøres når det er dagslys. De siste dagene har jeg ikke vært lenger enn på trappa men i dag var det på tide med en ørliten tur ut. Så i dag ble årets julegran merket. Den er av typen kortreist og egenprodusert og står foreløpig med røttene godt plantet i jorda like bortpå åkeren her og venter på jula. Med rød sløyfe og lapp på. Så småbrukeren ikke skal stikke av med den til torget når desember og advent og jul faktisk kommer.

Her kommer ikke behovet for gran som julekvelden på kjærringa, for å si det sånn. Jeg er i rute med julegranvalget og rekker tradisjonen tro å ombestemme meg flere ganger før herligheten skal hogges. Og hvis jeg leter nøye så finner jeg helt sikkert noe marsipan et eller annet sted på spisskammerset eller noe….