En viktig del av min yrkesutøvelse er såkalt faglig oppdatering. Jeg plikter å holde meg oppdatert på pedagogikk og metode og rett og slett følge med litt for på best mulig måte å videreutvikle egen yrkesutøvelse. Jeg vet ikke om lesing av nettartikler på tv2.no og titting på innslag i nyhetene teller som faglig oppdatering.

MEN: de siste dagene har barns oppvekst og spesielt organiseringen av hverdagen deres stått på agendaen i media. Og det som legges fram er interessant. Om ikke så veldig overraskende.

Her er nettartiklene for den som er interessert:

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/barn-og-unge-blir-psykisk-syke-av-mangel-pa-fri-lek/15578573/

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/eksperter-slar-alarm-om-barn-de-mister-fantasien/15571684/

http://www.dn.no/d2/natur/forskning/barnehager/friluftsliv/mye-utetid-i-barnehagen-forer-til-bedre-konsentrasjonsevne-ti-ar-senere/2-1-1398165?abtest=a

For oss som har drevet med uteliv og naturbarnehager og tilbrakt dag etter dag og time etter time i skogen, på fjellet, i skiløypa og under en busk sammen med unger i et tjuetalls år, så er slett ikke dette noe nytt. Det nye er at mediene snakker om det. Og at noen har gjort forskning som blir lagt merke til. Ungene leker for lite. De er overorganisert. Og de er for lite ute i frisk luft og utforsker omgivelsene sine.

Så i dag har jeg gjort som jeg pleier. Bidratt. I alle fall så godt som jeg er i stand til å bidra for tida. Jeg har lagt til rette for lek og påfunn. Gitt rom for valg. Sluppet til initiativ. Og ikke minst: gjort alt det der ute! Unger, katter, rådyr og vi heldige voksne har atter en dag utfoldet oss i «winter-wonder-land».  Og jammen kom ikke snøskuteren og la flotte spor til masse skilek. Skilek som blir aller best når 4-åringen får bruke løypene og bakkene når hun er motivert for det. Ikke bare når det passer oss voksne.

Jeg har lekt. Og kan i den forbindelse fortelle at halvvissent juletre smaker omtrent som gammel grønn Dent. Kvister fra utejuletreet var nemlig mat som undertegnede skulle fores med. Jeg vet ikke helt om jeg var å betrakte som ku….eller om det var et næringsmiddel som han som serverte regnet med at var normal kost for slike som meg. Det var ikke jeg som redigerte leken og det var åpenbart ikke så viktig så lenge jeg lekte med.

Ifølge forskningen ligger de godt an de ungene som driver og styrer på ute i frisk luft stadig vekk. De har bedre konsentrasjon til og med langt opp i tenåra! For ikke å snakke om bedre motorisk og psykisk helse. De som i tillegg får lov til å leke ute (og inne)– bedrive det vi kaller frilek – kan glede seg over større kreativitet, økt empati og bedre forståelse av sammenhenger i livet.

Så etter en gjestevisitt hos unger, katter, rådyr og alle de andre både små og store der i winter-wonder-land så kan jeg med hånda på hjertet si at det blir lekt! Og det blir lekt ute. Og om jeg ikke virker så godt på andre områder, så kan jeg da i alle fall holde meg oppdatert. Eventuelt fortsette som jeg pleier der i krattet eller snøhaugen… Gå ut og lek, sa de da jeg var lita. De var visst på sporet.