Jeg skal snart runde av dagen. Denne dagen som var viet en “gå-sakte-aksjon” og “gjør minst mulig på lengst mulig tid”. Jeg var i grunn litt spent på hvordan det skulle gå. Jeg er jo ikke så god på slikt egentlig. Selv om skrotten tvinger konseptet fram. Rett som det er havner jeg på “bare en bitteliten skogstur” eller må bare sette på en vask (og sortere og henge opp osv) eller jeg finner noe annet som bare MÅ gjøres. Heldigvis har jeg, som nevnt i dagens første innlegg, en partner in crime som syns det naturligste i verden er å ligge rett ut i 20 av døgnets timer. Gjerne i et pledd. Eventuelt under.

Han har tatt oppdraget på alvor i dag også. Og han sendte meg et litt spørrende blikk da jeg røk på litt vindusvask i formiddag. Blikket sa “skulle ikke du liksom gjøre ingenting da?”. Jaja. Resten av dagen har jeg gjort som han. Bortsett fra at mens han har ligget rett ut i pleddet så har jeg lest bok. For det er det jeg pleier å gjøre da jeg skal gjøre ingenting.

Min “gå-sakte-aksjonsdag” er på hell. Katta ligger fortsatt i pleddet. Og boka begynner å bli så spennende at jeg frykter det blir onsdag før jeg makter å legge den fra meg. Selv om jeg ikke leser så sakte som jeg går 😉