Jeg har hatt kreft i 24 dager. Rettere sagt: jeg har visst om det i 24 dager. Det har vært dager med optimisme, fortrenging, tårer, motløshet, galgenhumor, vantro, angst og sorg. Og det har vært håp, sjokk og moro. Det eneste jeg vet er at det kommer flere slike dager…
Jeg er kronisk elendig til å vente. Å takle usikkerhet og uforutsigbarhet kan ikke på noen måte sies å være av mine sterke sider. Men jeg har ikke noe valg akkurat nå. Så om ikke annet så får jeg i alle fall god trening og masse øving på noe av det jeg er dårlig til.
Selvfølgelig har jeg lest meg opp på hva det er lurt å gjøre for å takle hverdagen slik den er nå. Fysisk aktivitet er lurt, skriver kreftforeningen. Jeg går meg en skogstur hver dag. Ikke veldig lang akkurat. Det er ikke forenlig med operasjonssår både i legg og lyske. Men en liten tur og noen balanse- og styrkeøvelser blir det hver dag. Det er en slags rutine. Og rutiner er viktig, sier de.
Skriv ned tanker og følelser, sier de også. Dermed blir bloggen belemret med tanker og funderinger og det blir til tider mye sykdomssnakk. Full spredning på bloggen. Rett og slett et selvterapeutisk grep.
Jeg vet ikke om det er full spredning i kroppen her. Foreløpig vet jeg kun at det er spredning. Så det er fortsatt håp om at dette kan bekjempes relativt lett. Kirurgen har allerede fjernet kreftceller på to steder. Så får tiden vise om det var alt eller om jeg må skjæres mer i eller tilføre skroget noe heftige kjemikalier.
Jeg satser på full spredning kun på blogg. Det gjelder å leve i håpet!
Gårsdagens bål. Bålterapi.
Ønsker deg en så fin dag som mulig fineste du❤krysser alt for at du kun har full spredning på bloggen din og ikke ellers du har hatt nok nå sender deg en styreklem 🥰
Takk, June 🙂
God morgen 🙂
Det gjelder å leve i håpet – uansett…. <3 Og full spredning på bloggen er innafor det. Spre i vei. Det er godt å skrive seg ut av litt tanker selv om de ikke forsvinner…. De kommer et hakk videre når du har fått de ned på tastaturet og videre til bloggverden. Det er god terapi!
Lag deg så gode dager som mulig <3 klem
Det er ok å sette ord på, selv om det blir litt vel mye innimellom. Gleder meg over vakre bilder fra din kant hver dag. Så mange fine turer du er på! Lag deg en god torsdag.
Klem.
💗 fra Rønningen. Det er bra at du kan sette ord på både smerte og håp. . 🌹vi støtter deg.🪵og bålterapi er det beste!
Takk for gode tanker!
<3 <3 <3
Blogg er kjekt til å lufte tanker og følelser.
Jeg synes du skriver med en undertone av optimisme. Heier på deg. Du er tøff.
Er optimist til det motsatte er bevist. Stort sett ;-9 Som Harald Rønneberg sier: “det er begrenset hvor dritt det kan gå”. Og så kom det fram i Kompani Lauritzen her om dagen at det er jug. “det kan alltid bli verre”. Jaja. Det gjelder vel framfor alt å “ikke henge med hue når en står i dritt til halsen”….
Å sitte ved bålet og kjenne varmen, se livet i flammen og holde fast på det.
❤️🙏
Ber for deg
Takk, Dina 🙂 Bål er viktig!
Huff altså, dette var jo helt grusomme nyheter, akkurat som at du ikke hadde nok fra før. Jeg har ikke fulgt med i blogg på en stund, da jeg har hatt nok med å bygge meg selv opp etter å ha vært helt nedkjørt. Men nå leser jeg litt og får helt hakeslepp her. Dette var leit å høre. Men jeg er opptimist på dine vegne. Nå får tålegrensen være nådd. Nå må det begynne å gå bedre ♥
Tur er fint, selv om de ikke er lange og utfordrende. God medisin, og god distraksjon. Fortsett med det ♥
Gode trøsteklemmer fra meg til deg ♥
Takk🙂Jeg er nødt til å være optimist til det motsatte er bevist. Men nå er det nok litt i meste laget for meg. Veldig fort gjort å glemme “en dag av gangen” og begynne å tenke for langt fram. Hvisomattedersomatte… Og når energinivået er fryktelig labert fra før så kjenner jeg det er en utfordring å styre tankemønstrene. Men jeg klarer det en gang i blant🙂
♥♥♥