For det gjelder å ta med seg mest mulig. Ikke sant? Det var i alle fall det ei venninne skrev til meg etter at jeg hadde sendt henne bilde av pakkekaoset mitt i går. Da var mye av det jeg skulle ha med meg foreløpig spredd ut over hele kjøkkenet. På vei ned i sekker og kofferter etter hvert.

Men nå er det meste i bilen. Jeg har pakket sykkel, klær til uteliv og innetrening. Lesestoff og strikketøy. Og jeg har pakket ved (!).

Jeg kjenner egentlig ingen andre som tar med seg ved når rehabiliteringsopphold er målet. Men de som kjenner meg vet at bålved er viktig. Store deler av vinterhalvåret er jo en ikeabag med bålved standardutstyr baki bilen min. Så også på rehabilitering. Jeg kan ikke tenke meg at det er mulig å være der i tre uker uten bål!

Så da er jeg vel klar. Kaffekjelen og tursekken er i bilen. Det samme er joggesko og tursko. Denne gangen får hengekøya være igjen hjemme. Men ellers har jeg med det meste. Hele livet skal forflyttes noen uker. I morgen blir det roadtrip før jeg inntar min nye hybel og forhåpentligvis blir kjent med noen trivelige medpasienter og fagfolka som tilrettelegger for oss. Og skulle det bli for heftig så er i alle fall bålveden på plass. Og jeg har pakket fyrstikker!