Denne søndagen har bydd på ikke mindre enn fire premierer. Alt har en første gang. Det fins en første skoledag, en første bil, den første sykkelturen og den aller første kjæresten du får. Livet byr på mange premierer og debuter. Små og store.

Her har søndagen altså bydd på minst fire:

1. Småbrukeren og jeg innviet kanosesongen i dag. Årets første tur ble ikke så lang, men heller ikke latterlig kort. Akkurat passe. Og helt fint med en liten tur siden friluftsheidi ikke har vært i kano siden fjorårets kanoevakuering til sykehus.
2. Årets første fisk ble fanget. Det ble ingen sushi. Ikke pannestekt åbbår heller. Både eneren og toeren (som faktisk er den som havnet på bildet) ble sendt videre på svømmetur. Den første selvfiskede middagen for sesongen får vi ha til gode.
3. Ta et strå og træ dom på. Årets første markjordbær er plukket og spist. Jeg tror ikke det finnes noe annet her i verden som smaker like godt.
4. Avleggeren har fått sitt første stikk. Koronavaksine, altså. Med adresse i riktig bydel av hovedstaden så var det endelig hennes tur. Mange lurer på om ikke det var i seneste laget for ei som er hjerteoperert og kom inn i livet med håndbrekket på. Men siden dama er frisk som bare det og skremmende sprek, ble det adressa som avgjorde. Egentlig helt greit. Noe å rope hurra for, faktisk. Småbrukeren og friluftsheidi må nok vente noen uker til.

Akkurat nå serverer småbrukeren kaffe og dessert. Det er ikke første gang, så ingen premiere for det. Men at kaffen inntas med fotball på tv, DET er bortimot premiere for slike som han.

Første kanotur i år.

Årets første fisk. Det vil si: dette er den andre. Den første var enda mindre…

Årets første markjordbær.

Det første stikket kom ikke her. Han her ville være med et stykke, men stakk ikke. Han visste at det ikke var min tur.