Endelig var det min tur og det var på tide. Det har blitt en del mindre av meg. Ikke sånn sakte men sikkert, mer brått og brutalt.
Neida, jeg har ikke kuttet av meg en arm eller plutselig og helt ufortjent gått kraftig ned i vekt. Langt ifra. Men endelig var det min tur til å miste omtrent en halvmeter og helt sikkert en god del gram om ikke akkurat kilo.
Det var nemlig min tur til å få gleden av en time hos frisøren. En time og et kvarter når sant skal sies… Og da det endelig lykkes meg å både få bestilt time, og frisøren hadde åpent, så var det om å gjøre å få litt valuta for penga. Da jeg først var der, liksom.
Så da ble det nytt hår. Langt hår er gammelt hår og denne gangen valgte jeg å beholde bare det som fortsatt er relativt ferskt. Huet kjennes i alle fall lettere ut utapå. Det er en bivirkning jeg kan leve med.
Men hvordan blir det egentlig med 17.maifletta?
