Ett skritt fram og to tilbake. Høres i grunn ganske så kjent ut. Her på rehabiliteringsoppholdet mitt har det i grunn gått mest framover. En del positive overraskelser, når det gjelder både egen motorikk, funksjon og gjennomføringsevne. Og selvfølgelig noen aha-opplevelser når enkelte øvelser er aaaaaalt for tunge! Og så klart en del stølhet. Det kan jo sette det som er av muskler helt ut av spill.
Men mest tilbake gikk det nok i kveld. For sånn kan det nemlig se ut rundt stolen når friluftsheidi driver håndarbeid på egenhånd:
Og det verste er at jeg ikke helt vet om jeg hadde gjort feil en gang!
MEN; i og med at jeg er på egenhånd da, så må jeg jo sjøl finne ut av det. Og i og med at jeg syntes at resultatet rett og slett ble stygt, så bestemte jeg meg for å rekke opp igjen. Det var vel snakk om en 10-12 omganger.
Ganske mange meter krøllete garn ble det. Særlig når det var snakk om å strikke med dobbel tråd. Men nå har jeg bestemt meg for å gjøre det på en annen måte. Så får det bare stå til og bli som det blir.
Ei maske fram og to tilbake muligens.