Nytt liv er magisk. I epletreet har jeg fulgt en liten familie over lengre tid. Helt fra både fluesnapper og blåmeis kranglet om hvem som skulle få flytte inn tidlig i vår. Og mot alle odds så vant blåmeisen denne gangen. Antakelig en helt spesiell blåmeisart også kalt «trassmeis».
I alle fall så ble det masse egg, før det ble et helt lass med nyfødte nakne unger. Nå har mor og far blåmeis hatt et par uker med ekstremt travle dager. De styrtflyr ut og inn og holder stadig på å kræsje med hverandre i inngangen. Og ungene gnisler og piper og lager et svare leven så lenge de aner at det er mat underveis.
Jeg har hørt dem lenge og i dag fikk jeg endelig samlet meg til å stikke mobilkameraet oppi og dokumentere gnislerne. Jeg var redd jeg skulle bli for sen og at fuglene bokstavelig talt var fløyet. Pilfinkene i den andre kassa har nemlig hatt flyvetrening rundt husveggen her et par dager allerede nå. Relativt støyende og med en form for stupflyging fra busk til tre og tilbake til busk.
Men blåmeisungene lå der fotogene og fine. Mange små hjerter i hjerteform. Magisk gjeng 🙂
