I dag har jeg vært på jobb føler jeg. Opp i ringa. Hatt en skikkelig arbeidsdag. Der viljen har fått kjørt seg. Som fulltidsansatt i egen helse, med både varig sykdom og forhåpentligvis ikkesåvarigsykdom, så kan en full arbeidsdag se slik ut:

Jeg våknet som vanlig ved at småbrukeren kom med en kaffekopp til meg på senga før han skulle sette seg i bilen og dra på sitt arbeid. Ja, jeg vet jeg er bortskjemt. Men nå er det en gang slik at det er en meget rolig og gradvis «oppstandelse» som fungerer for meg om morgenen. Det tar fort et par timer før jeg er rimelig oppegående. Da er det godt å ha en kaffekopp mens maskineriet lirkes i gang.

Kroppen var av type ekstremt stiv og vond i dag. Symptomene er kjente, men jeg vet ikke helt om det er ms eller bivirkninger av kreftmedisin som er verst for skroget akkurat nå. Uansett så måtte jeg jo en morgentur på lilla rummet og morgenmedisinenen måtte inntas, og så kaffe og litt nettaviser før jeg forsøkte meg på litt frokost.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I dag ble det med omtrent fem teskjeer yogurt og korn. Da orket jeg ikke mer. Men jeg fikk meg en kopp te da. Og så bar det i vei! Stryketøyet måtte tas. I den haugen lå det både bluser og skjørt som ble vasket etter forrige sommer, og siden har ingen sett dem….så ja, det var på tide. Men det innebærer jo å stå oppreist gjennom x antall plagg. Med damp midt i hue. Et hue som er varmt nok av medisiner som det er. Men jeg kom til bunns, selv om ei skjorte må vaskes på nytt og dermed strykes enda en gang.

Imens jeg strøk så støvsuget jeg tre rom. Ufattelig effektiv kjærring, ikke sant? Nåvel. Robotstøvsugere både i den ene og den andre etasjen… kunne ikke klart oss uten!

Etter de greiene der så måtte det ei pause til. Det passet bra for endelig gikk det an å få i seg litt mer mat. Resten av yogurten. Før jeg gikk en tur ut. Jeg hadde noen frø som skulle sås. Måtte grave opp litt jord fra komposten og få oppi pottene før både erteblomst- og blomkarsefrø ble gjemt i jorda. En liten runde i hagen for å se på småfuglene i fuglekassene, kaste noen søppelposer samt se på det gamle epletreet som blomstrer ble det også.

Så bar det opp i høyden. Badet måtte vaskes… det kjennes uoverkommelig å tenke på, men er jo relativt fort gjort når jeg først kommer i gang. En klesvask skulle ned fra snora, brettes og ryddes vekk. Og dermed måtte jeg ha pause igjen.

Etter den pausa ramlet jeg utpå og overdrivelsen var et faktum. Energinivået er på bånn, men oppi mitt hode så er jeg livredd for å bli i enda dårligere form. Dermed bestemte jeg meg for ei treningsøkt. Klokka var jo bare 12.30. Det ble ei lita ellipseøkt og noen styrke- og bevegelighetsøvelser. Og den alltid nødvendige balansetreninga. Ei slapp økt til meg å være. Men så andpusten og svett jeg endte med å bli så var det visst nok. Jeg måtte hvile før jeg gikk ned trappa fra treningsrommet.

Nå har jeg planer om å få lagt meg. Det er nemlig også en fast post i hverdagen min. Jeg ligger i senga på dagtid! Hau. Minst en time hver dag. Hvis ikke er jeg så sliten, svimmel, kvalm og uvel at kvelden blir et lite h….

Det høres ikke akkurat så mye ut, tenker du sikkert. I gamle dager, altså før ms og kreft og slikt så ville undertegnede gjenomført dette på ei lita kveldsstund. ETTER en dag på «jobben». Gjerne etter en arbeidsdag der jeg hadde vært på beina, høyt og lavt, langt til skogs og i full fart med en hel bataljon med unger rundt meg i 8 timer.

Nå må jeg bruke hele dagen. Og planen er å lage middag til småbrukeren kommer hjem fra jobb. Så nå må jeg legge meg! Sånn er hverdagen for den varig syke meg.