Vi har vel alle vært der. Vi som liker å skrive og gjør det rett som det er. Noen ukentlig. Noen daglig og noen flere ganger om dagen. Vært der at det ikke er så mye å skrive om, altså. Skrivesperre eller hva det kalles. Når det ikke kjennes som det skjer noe som helst som fortjener en plass i bloggverdenen. Eller når hverdagen er så travel at det rett og slett ikke er tid og overskudd til tastaturet.

Selv er jeg på et sted akkurat nå der det er så mye mening og det foregår så mye meningsfullt som må bearbeides inne i hodet at det går fullstendig i stampe når det gjelder å få noe skrevet. Det finnes foreløpig ikke ord som klarer å beskrive tilstanden inni topplokket. Så da får det være inntil videre. Hjernens egenkorrektur antakelig. Og helt sikkert ikke så dumt. Meningsfulle greier som betyr noe trenger ofte litt bearbeiding før det skal deles. Erfaring tilsier at det er lurt.

Og kjenner jeg meg rett så kommer ordene. Plutselig. Inntil det skjer så kan bloggen leve fint med å være mindre meningsfull. Sånn er hverdagen også. En dag er full av mening. En annen kan mer eller mindre forbigås i stillhet. Og noen ganger er der det så mye mening at det nesten koker over. Her må det som sagt koke litt. Så deles det nok noe mer eller mindre meningsfullt en eller annen gang.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det blir ikke noe blogg herfra på vei ned fra tiern i alle fall. Takk til @stjernekast på instagram for kloke ord atter en gang.