Det femte tipset i min serie med greier som ser ut til å fungere for meg er muligens litt omfattende. Men prinsippet bak går antakelig an å følge på en eller annen måte av de fleste.
For meg handler det om å ta tilbake litt av kontrollen. Med ekstremt lite energi å forbruke, samt at energien er fryktelig uforutsigbar, så kjente jeg at jeg mistet mer og mer kontroll over både energi og hva jeg brukte den på. Jeg var liksom aldri fornøyd med det lille jeg fikk til. Jeg ville alltid mer enn jeg orket og jeg havnet stadig i situasjoner der aktiviteter jeg egentlig likte ble et ork og en «plikt» fordi jeg var for sliten. Ofte for sliten fordi energien var brukt opp lenge før «må-oppgavene» var fullført. Og da ble det ikke igjen tid til lystbetonte aktiviteter.
Så kom MS-senteret. Eller rettere sagt mitt rehabiliteringsopphold på MS-senteret. Der hang ukeplanen med detaljert dagsplan på innsida av døra. Alle avtaler, gjøremål og måltider var markert. Og det var masse ledige «tider» som kunne fylles med flere avtaler, hvile, tur eller hva som helst annet som jeg ville.
Og jeg er jo barnehagepedagog. Så ukeplan, se det! Det skjønner jeg meg på. Det er vel kanskje også derfor jeg rett og slett «adopterte» ideen med ukeplan. Samtlige uker etter det oppholdet, som ble avsluttet midt i november, har jeg derfor laget min egen ukeplan. Jeg har kun hoppet over i jula og i påsken. Da har det vært ferie. Jeg har forresten hoppet over ei uke til i vinter. Som en test for meg sjøl. Men da kjente jeg at jeg sklei ut, så da var det bare å hekte seg på igjen fra uka etter.
Så det siste halve året, snart, har jeg levd med ukeplan. Sikkert substitutt for at jeg ikke er på jobb og lager noen der. Måltidene har egen farge. For de er viktige for å holde energien så god som mulig. Spesielt for oss med fatigue, har jeg lært. Trening har egen farge og det har alle «Må-aktiviteter», sykehusavtaler for eksempel, alle «bør-aktiviteter» og alle «lyst-aktiviteter». Rimelig fargerikt 😉. Og så er det så klart viktig at jeg prioriterer. «Må-aktivitetene» kommer på først. Så «lyst-aktivitetene». Og hele poenget med de er at da kan jeg velge. Jeg kan gå meg en tur, ligge på sofaen, lese ei bok eller gjøre noe het annet som jeg har behov for eller lyst til. Til slutt skrives «bør-aktivitetene» på. Og de settes helst opp i korte økter slik at de er gjennomførbare. Og er de ikke det, gjennomførbare, så hopper jeg rett og slett over. Det er aktiviteter som husarbeid for eksempel, som kan utsettes til i morgen. Eller til de for eksempel glir over til å bli «må-aktivitet» 😉 .
I periodene der det er mye jeg må, mye avtaler, så blir det veldig lite «-bør-greier». For da er det viktig at mest mulig av tida mellom brukes til hvile og restitusjon.
Dette har jeg fått til å virke for meg. Det kjennes ut som jeg har noe mer kontroll over dagene. Jeg har mer overskudd til å få gjort noe som gir meg glede, og det gir struktur i hverdagen. For det kan virkelig være en utfordring når en har mest lyst til å legge seg i fosterstilling under dyna eller et pledd.
I helga var jeg på hyttetur med en god gjeng kolleger. Det betyr at forrige uke og denne uka har litt ekstra rom for «lyst-aktiviteter». Rett og slett fordi slikt noe krever energi og det må lades både før og etter. Men turen kom med på ukeplanen! Med egen farge så klart!
