Finnes den egentlig? Den perfekte pupp?

Ikke vet jeg. Det jeg vet er at det fins like mange forskjellige pupper som det fins forskjellige damer. Og noen menner. Noen er lange, noen er små, noen er slappe, noen er spretne og noen er store. Og noen er nesten ikke der.

Hvorfor jeg er så opptatt av pupp at jeg må skrive om det? Jo, i går var jeg nemlig på puppekontroll. Jeg har nådd en såpass framskreden alder at mammografiprogrammet har plukket meg opp. Da får slike som meg, altså damer, tilbud om puppescreening annethvert år. Puppene blir fotografert og de som tolker og vurderer bildene avgjør om alt ser normalt ut. Gjør det det så er jeg good to go et par år til.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg møtte opp, ble geleidet inn av en dame i hvitt, svarte på noen spørsmål, betalte en beskjeden sum og kledde av meg. Så var det armene over hodet for en visuell sjekk, litt sånn som enkelte av oss gjør når vi står på en fjelltopp.

Så bar det inn i et rom med tre nye hvitkledde damer. Den ene satt bak en skjerm og styrte med teknikken. De to andre dyttet og dro, klemte og vrei og fikk puppestellet på plass imellom glassplatene slik at bilder kunne tas. «Stå slik og snu hodet den veien». «Sett rompa ut og senk skuldrene».

Jeg gjorde stort sett som jeg fikk beskjed om, bildene ble tatt og det hele var over på ti minutter.

Uansett om du har små, store, lange eller stutte: møt opp når du får innkalling fra Mammografiprogrammet. Det er fort gjort, lite plagsomt og en god forsikring for å få beholde begge puppene, og livet,  resten av den tida du var tiltenkt.

Jeg tror forresten at jeg har de perfekte puppene. I alle fall for mammografi.

Perfekt pupp i solnedgang.