Søndag er den sjuende dagen i uka. Her på rehabiliteringssenteret så varer helga fra lunsj på lørdag til frokost mandag. Litt sånn som i «gamledager» da skolen hadde halv dag lørdager. Seksdagersuke. Søndagen er den sjuende dagen. Den er hviledag.

Det betyr ingen felles treninger eller aktiviteter. Ingen timer hos sykepleier, lege eller fysioterapeut. Vi skal gjøre som vi vil. Noen går tur, noen ser tv, noen strikker, noen driver med egentrening, noen sover går jeg ut i fra. Og resten gjør nok noe annet. I dag fikk de som ville tilbud om linedance midt på formiddagen. Det var nok gøy for dem som var med.

Jeg var ikke der. Til sånn cirka ingens overraskelse var jeg ute. På tur. I sludd. Og regn. Finfint turvær. Det ble akkurat passe langt. Og det ble bål. Og bålkaffe. Med utsikt tilbake til rehabiliteringssenteret. Faktisk så satt jeg halvannen time av lørdagsettermiddagen med dagens bålplass midt i utsikten.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Etter tre og en halv time i friskluft var det godt å komme inn til søndagsmiddag. Kalvestek i dag. Og ostekake til dessert. Og en halvtimes flyting og tøying i varmtvannsbassenget pluss en dusj til dessert nummer to.

Resten av ettermiddagen har blitt tilbrakt i senga. Kunne sikkert vært spennende, men her er det altså snakk om hviledag. Og rehabiliteringssenter. Det betyr sykehusseng med alle mulige hev- og senk-funksjoner. I kombinasjon med pc og bok. Rett og slett fordi senga fungerer bedre til hvile enn lenestolen. Spesielt når beinet skal høyt og 90 grader skal unngås både i hofte og kne.

Bra ikke fysioterapeuten så meg ved bålet da. Der jeg satt på en stein, sammenkrøllet over mine egne knær for å beskytte buksa mot regnet. Det var bare jakka som var vanntett, ama 😉.

Det var den 7. dagen denne uka. Nå er det etter planen bare 8 dager igjen før jeg er ferdig her. Da blir det søndagsbål et annet sted.

Lørdagsutsikt.

Samme utsikt. Søndag.  Og bålet er slokt på andre sida der.