I dag hadde jeg en date. Det er ikke hver dag, for å si det sånn.
På TV i dag tidlig så jeg at dette muligens var en trend. Altså at voksne folk driver og dater. Her var det altså intervju med en (veldig flott, det skal sies) voksen og kjent dansedommer som hadde inntatt Tinder OG truffet drømmemannen! Hvilke muligheter! Med bind for øya (les: meget begrensede evner og erfaringer med nettbaserte datingapper) hadde altså damen fått jackpot på første forsøk. Gladsak!
Min datingdag er noe annerledes. Det er jo sånn at det å bli kjent med folk på 3-4 meters avstand er eneste mulighet for tida. Helst skal man holde seg til dem man allerede bor sammen med. Akkurat det syns jeg for så vidt er en god regel uansett virus eller ikke.
Så var det daten min. Han er grei, altså. Lar meg skravle uavbrutt, er rund i kantene og liker å holde det i orden rundt seg. Han er hjemmekjær og i motsetning til hva som påstås om undertegnede så er han huslig! Han lever vanligvis et litt mer selvstendig liv, men nå om dagen så kan jeg stort sett bestemme når han skal være aktiv og når han skal gå hjem! God egenskap og praktisk!
Mange vil nok si at han har vært noe uheldig med navn. Han heter Gunvald og er svensk. Oppkalt etter Gunvald Larsson (fra serien «Beck»). Jeg har glemt hvorfor. Forgjengeren hans het Arne. Arne ble utslitt (!). Dette er altså et slags seriemonogami.
Han er ikke spesielt opptatt av utseende, tror jeg, men ja; øyevippene er i god bloggertradisjon falske!
