I dag har jeg lest om snacks som påstår det er sunnere for kroppen enn annet snacks. Eller, det er jug egentlig. Jeg har ikke giddet å lese mer enn overskrifta.
Men det er altså nettavisen som skriver under følgende overskrift «Disse lettproduktene må du unngå hvis du vil gå ned i vekt». Altså tolker jeg det slik som at det er snakk om «slankegodteri» eller «slankesnacks». En gedigen selvmotsigelse etter min mening. Slanke og godteri og snacks hører ikke hjemme i samme ord. Ikke i samme setning en gang.
Skal jeg spise godteri eller snacks så er det en eneste ting som gjelder: Det skal være godt! Ryker jeg først på en pose pottis eller sjokkis, så er det meg knekkende likegyldig om det er en eller sju trillioner kalorier i posen. Da eter jeg. Og så koser jeg meg. Skal jeg slanke meg så gjelder en ting: ikke ha snacks og godteri i hus. I alle fall ikke «slankegodteri». Jeg kan ikke tenke meg en større nedtur enn å ryke på en trillion kalorier som ikke smakte godt engang!
Som kjent så bidro jeg i helga til konsum av smågodt og snacks til den nette sum av 700 kr. Det vil si, det ble rimelig mye til overs da. Selv om vi heroisk satte en del til livs til frokost også. Men jeg hadde da vett til å sende restene med noen andre hjem. Sparte meg mye der gitt.
Disse derimot:
Ser kanskje ikke så fancy ut, men smaker helt smaskens!
«It’s mine!» Disse er så gode at for at de ikke skulle fortæres i sin helhet med en gang jeg åpnet boksen, så måtte jeg gjemme dem. Godt! I dag fikk jeg øye på dem igjen. Jeg gleder meg til helga. Da blir det mer lakris med sjokolade! Hvis ikke småbrukeren finner dem før meg…han er også hekta. Best å gjemme dem enda bedre, tror jeg. Men ikke så godt at jeg ikke finner dem igjen.
I morra er det helga. Og jeg er heldigvis gammel nok til å bestemme sjøl at det er helt innafor med lakris på en fredda. Digg!
Velg en dag med sol fra skyfri himmel og praktisk talt null vind.
Forlang at den du kjenner med hytte innen rekkevidde har tilgang til truger.
Hent vedkommende, truger samt en pose sjokoladeboller på nevnte hytte.
Gå 500 meter på truger til fri utsikt i alle retninger oppnås. Inkludert utsikt til Mjøsa, Jotunheimen, Rendalssølen og Trysilfjellet. Samt diverse dalstrok i nordlig, sørlig, østlig og vestlig retning.
Finn ferdig gravd snøsofa inkludert granbar og sett deg ned og spis medbrakte boller.
Nyt!
Gå så de 500 meterne tilbake til bilen, kjør til nevnte hytte og tenn bål.
Grill pølser og sitt i røyken samt få servert kaffe og sjokolade.
La selvfølgelig skravla gå rimelig i ett underveis, ispedd wow-er, akking og veing over strålende vær og fantastisk utsikt.
Sa den kloke dama. Det var vel egentlig flere av dem. Kloke damer altså. Jeg er så heldig å kjenne et respektabelt antall slike og da er det fornuftig å høre på intelligente innspill. Av og til i alle fall.
Tidligere har jeg blogget om nyttårsforsett. Forsett av typen sove utendørs minst ei natt hver måned hele året. Jeg har gjort det før så slik sett så er det en reprise. Og det er jo fint med forsett som jeg vet jeg er motivert for og kan få til.
Så kom siste uka i februar. Litt brått på. Februar er så kort. Og jeg slo meg til ro med at nyttårsforsettet i sin mest strikte form ikke lot seg gjennomføre. Jeg hadde ikke sovet ute i februar, og kom ikke til å få hverken tid eller anledning til det før kalenderen bikket mars. Slik sett hadde nyttårsforsettet gått i vasken allerede. Og jeg omdefinerte i grunn hele planen til å bli noe slikt som «sove ute I SNITT ei natt per måned i hele 2021». Det gjelder å være litt fleksibel!
Så kom 27.februar og jeg hadde jo fortsatt ikke overnattet i et kratt siden januar. Siden de kloke damene er greie og leser undertegnedes blogg, i alle fall innimellom, så hadde jo enkelte fått med seg det tilsynelatende selvsaboterte nyttårsforsettet. Da kom de bevingede ord: «det er ikke for sent enda»!
Og det hadde selvfølgelig den kloke damen helt rett i. Siden klientellet udiskutabelt mente at utesoving NATT TIL 1.mars fint kan inngå som utenatt i februar, så tok jeg dem på ordet. I natt sov jeg under månen. Og under flamingoene. Terrassen fikk duge både for meg og flamingoene. Flamingoene som egentlig ble innkjøpt til festivalbruk i 2020. Vi vet jo alle hvordan det gikk med festivaler i 2020…
Og siden friluftsheidi sov bedre enn på veldig lenge der under måne og flamingoer så tipper jeg balkongen får nattlige besøk flere ganger. Champagnebalkongen med festivalflamingoene. Også døpt av en av de kloke damene. Takk for hjelpa, og takk for det som så definitivt var et spark bak, damer! Dere er gull verdt!
Nyter dyrelivet med uteovernatting…La meg i februar og sto opp i mars.
Jeg har et tildels ambivalent forhold til yoga. Jeg må innrømme det. Dels fordi jeg har en kropp som reagerer noe uforutsigbart og gjerne litt aggressivt på tøy og bøy generelt. Dels fordi pusting og konsentrasjon lett får meg og hue mitt både på ville veier og til å syns at jeg skulle ha gjort alt mulig annet. Nettopp derfor bør du drive med yoga, vil mange hevde. Jeg vet. Men stort sett syns jeg det er kjedelig allikevel…
I går derimot så tok jeg motet til meg og inviterte et knippe spesielt utvalgte til konseptet bobleyoga. Jeg har følgende tips:
Det er lurt å invitere minst en deltaker som faktisk liker og har noe som helst kompetanse om yoga som konsept. Takk A2.
En liten dose bobler, for eksempel av type prosecco FØR tøy og bøy iverksettes kan være en god ide. Selvfølgelig også underveis. Det er liksom litt av konseptet.
For bobleyoga gjelder det å velge øvelser som lett, eller i alle fall muligens, lar seg kombinere med drikke i glass. Med stett.
Denne er selvsagt: velg egnet antrekk. Helst stretch. Badedrakt kan fungere. Om du har kjole, sørg for at strømpebuksa er hel og at kjolen kan trekkes tilstrekkelig opp. Ikke sant R og AC?
Skeptikere kan lures med. I alle fall dersom det er interessant å se om man får til noe som i utgangspunktet ser grisevanskelig ut. Javisst, A1.
Har du migrene eller kink et eller annet sted så er det lov å ligge i «barnet», filme utøverne eller eventuelt bare se på. Spesielt når «eksperter» skal stå på hue og slikt. Heiing er også innafor i dette konseptet. Fint AC og A1.
Smekke/håndkle er et fint hjelpemiddel. Enda mer nødvendig om det eventuelt er rødvin i glasset. Godt tenkt, Å og R.
Lyssetting hjelper mange av oss til å i alle fall se noe smidigere ut. Egnet og stemningsskapende musikk finnes på spotify og tidal.
Etter anstrengelsen er det påkrevet med mer godt i glasset, deilig mat av type littavhvert samt smågodt for sånn eksempelvis 700 kr.
Sist men ikke minst: når klientellet er eksepsjonelt og pinlig stillhet er et fremmedord så frister seansen til gjentakelse!
Bobleyoga sømløst utført med smekke/håndkle og kjole.
Takk for nå og takk for innsatsen! Dere blir plutselig invitert igjen!
PS! Koronatilpasninger:
Antall gjester var 5 = innafor.
Alle stetteglass var høyst private = innafor.
Yogarommet tillot 1 meters avstand = innafor.
Håndspriten ble kun brukt til akkurat det, altså hender, vi hadde andre ting i glasset =innafor.
Ved opphold nærmere andre deltakere enn 1 meter så var det ingen som pustet. Kompliserte yogaøvelser hindret effektivt det = tilnærmet innafor.
Ingen deltakere var sjuke…eller… det var jug: ingen var snørrete! = innafor.
I kategorien tidenes mest pinglete pelsklump så er nå vinneren kåret. Verdens mest ynkelige katt heter Yoda.
Her har da den firbente pelsfiguren rukket å bli drøye 6 måneder gammel. Etter anbefaling har han kun vært innendørs fram til nå. Men med vårsol, kastrering gjennomført og tilsynelatende stor interesse for hva som foregår utenfor vinduet, har det altså de siste dagene vært tid for å prøve seg litt utendørs. Det er tross alt et småbruk det her. Og ute er vi. Både tobente og firbente.
I alle fall er det planen. Så langt har det resultert i tre forsøk. Tre dager på rad. I dag var det varmt og godt og jeg satte optimistisk opp døra og gikk ut med søpla. Tanken var at lille, store Yoda skulle utforske friskluftsarenaen.
Da jeg kom tilbake fra søppeldunken satt dyret langt inni gangen, slukøret og sammenkrøpet og betraktet verden med skrekkslagne øyne. Jeg gjorde meg opptatt med litt ymse på trappa og terrassen, med håp om at pelsballen skulle bli nyskjerrig nok til å ta seg over dørstokken.
Åneida. Han forsvant bare lenger inn i gangen.
Siden påskeværet var såpass imøtekommende hentet jeg solbriller, sitteunderlag og bok og rigget meg til på trappa. Nå med døra lukket bak katta. Vil du ikke så skal du. Ut. Det endte med at pelsdyret snek seg rundt delvis under og bak meg. Tittet skrekkslagen utover. Skvatt av alle lyder. Spesielt når det kom bil på gårdsplassen. Og til slutt endte med å sitte på dørmatta og jamre seg. Sånn som her:
Heldigvis kom småbrukeren hjem fra jobb. Og selv om han var griseskummel da han kom gående i slapset, så åpna han da i alle fall døra. Som et svarthvitt prosjektil for pelsklumpen inn på kjøkkenet igjen. Rimelig fornøyd med å være tilbake til kjente og trygge omgivelser der han kan sitte på kjøkkenbordet og se ut gjennom vinduet. Innedyr! Jeg er spent på om øvelse gjør mester i dette tilfellet.
I rekken av firbente av typen katt som har hatt sitt hjem her på småbruket så er dette definitivt den mest urolige. Og uten tvil den mest pinglete.
Det var mitt jungelord på denne dagen for 5 år siden. Minnene som dukker opp på Facebook forteller meg at jeg sov ute ved et bål natt til 24.februar både for 5 og for 6 år siden. Da var det kaldt. I alle fall for 5 år siden. Soveposen rimte ned og ja – tannbørsten frøs om natta. Men det var måneskinn og vintervakkert ved myra øst på skogen.
I år ble det ingen utenatt denne natta. Det har ikke blitt det på lenge. Og dermed ser det ut til at årets nyttårsforsett om minst ei utenatt hver måned av året røyk allerede i måned 2. Det var nå som sv…
Helga har andre planer, så da så. Velvel. Da får jeg vel satse på to netter under en busk i mars da!?! Det er vel ikke akkurat sååå nøye heller, selv om jeg irriterer meg litt, det må jeg innrømme.
Plutselig så skjedde det. Etter det som kjennes som en rimelig lang periode med tilnærmet sprengkulde, i alle fall føles det som ei lang stund, så snudde det. I løpet av noen timer, kjentes det som. Snøhauger, skiløyper, kuldegrader, måneskinn og knirk under skoa ble erstattet med slaps, regn, blåholke og gråvær. Og vann! Masse vann!
I dag kom sola tilbake og med sol og varmegrader var det duket for en liten trugetur i nærskogen. Å utforske skogen til alle årstider og i all slags vær er gøy! Selv om trugeføret er så tungt at det kjennes mer som å bli sugd ned i snøen heller enn å flyte lett oppå, så er det mye å se.
Is og vann.
En gang en benk i det grønne. Nå – fossefall.
For to dager siden var det fortsatt vinter i skogen «min». Det er fortsatt snø, men vårstemningen begynner å bli mer enn påtagelig. Bekken er fortsatt frossen og full av is. Forskjellen nå er at det renner vann både under og oppå isen. For to dager siden rant det kun under. Islyktene jeg hadde på terrassen er borte. Regn og varmegrader har ekspedert dem. Gårdsplassen er en studie i is ispedd litt grus som har smeltet nedi. Med masse vann oppå.
Men det både ser, høres og lukter som vår! Det er helt ok. Og i morgen får nok varmedressen hvile. Må rote fram noe litt lettere. Tipptopptommelopp!
Hæ? Vår sa du? Og da skal jeg øve på å være ute? Særlig at jeg gidder å gå ut i det hvite der. Når du er 6 måneder og skal ut for første gang…
Innlegget er mailet til fylkeskommune og kommune og delt på facebooksidene til fylkeskommunen og to lokalaviser. Det er også delt på diverse private facebooksider samt av lokale politikere og til fylkespolitikere. Det vil jo vise seg om det resulterer i noe som helst. Men til alle dere som deler: dere bidrar til oppmerksomhet rundt saken, og det tyder på at det trengs!
Fylkesvegen “vår” er ikke prioritert av fylket og i kommunen er den prioritert nederst! Og da prioritert kun for planlegging. Denne planlegginga startet for over 60 år siden… Vi er vel kjent for å være trege her i innlandet, men kunne det ikke vært artig å overraske med litt handling for eksempel? Utfordringen er herved overbrakt til både kommunepolitikere og fylkespolitikere! Jeg kan love å skrive et overrasket innlegg om så skulle skje!
I dag kan jeg melde om at jeg nok er hakket mer harmonisk enn tilfellet var på tirsdag. Og det er bra, for det er visst ikke sunt å være fly forbanna over lengre tid. I alle fall ikke i min alder!
Jeg tenker at det er bra ordføreren er mer harmonisk i sine reaksjoner. Det hadde vært gøy med en fly forbanna ordfører i mediene, men antakelig ikke så politisk korrekt.
I dag har jeg ikke vært helt meg selv. Ikke hele tida i alle fall. Dagens outfit ble nemlig dette:
Dagens outfit. Februarutgaven.
Outfiten egner seg godt i kulde. Og det egner seg for oss som ikke liker ting som strammer og klemmer på utsatte steder. Eller egentlig alle steder.
Det egner seg til videotime med fastlegen….muligens. Antakelig ble det en ny diagnose i dag. Men det får gå. Det er tross alt fredag. Og legedama fikk seg en god latter. Selv om hun kanskje ble usikker på om det var veterinærkontoret hun satt på i dag.
Outfiten egner seg som antrekk til og fra jobb. I alle fall når en ikke skal innom noe sted for et ærend eller to. Det passet bra at jeg slapp å ut av bilen på veien i det hele tatt egentlig! Takk for det.
Mest av alt passer outfiten på jobb. Når «Bamsefars fødselsdag» står på planen for dagen, så gjelder det jo at Bamsefar kjenner sin besøkelsestid og dukker opp, ikke sant? Og i dag gjorde han altså det. Til begeistring for rever, mus og små brumlemenner som hadde ventet på Bamsefar hele uka. Og siden Bamsefar selvfølgelig også må følge smittevernstiltak og slikt, så stilte han med munnbind. Og da gikk det egentlig relativt lenge før bamsen ble «avslørt» og etter hvert «avduket».
Men nå er det godt det er fredag. Det tar på for en Bamsefar å feire 50 år sånn omtrent på denne tida!
PS! På trass velges kategorien “mote og skjønnhet” når jeg skal kategorisere blogginnlegget….smaken er som baken…
Endelig ble det da morsdag her i huset også. Avleggeren hadde selvfølgelig med både blomster og sjokolade til mammaen sin da hun kom med toget i dag. Må ha fått god oppdragelse, denna der.
Så da er dagen komplett – ikke minst fordi studenten har valgt å ta noen dagers vinterferie på småbruket. Så nå trenes det karate i toppetasjen, hører jeg, mens mammaen sitter på rumpa og eter melkehjerter. God arbeidsfordeling!
