Med huset på ryggen så gjelder det å ha med seg alt man trenger. Altså, skal man overnatte i skogen så må man ha med seg alt i tursekken. Jeg er god til det. Det er ytterst sjelden jeg opplever at jeg har med meg for lite greier. For lite ull eller mat eller andre duppeditter, nei det skjer ikke.
Men jeg begynner å få god erfaring med å glemme ting. Jeg tror det skjer omtrent annenhver tur at noe er glemt igjen hjemme.
Denne gangen var det tannbørste. Jeg hadde med tannbørstebeskytter og tannkrem. Men ingen børste. Jaja, ingen krise. Alene på tur så ble tenna gnudd av sånn passe med tannkrem på fingeren og alt var såre vel. Skulle jeg vært borte lenger enn ei natt så måtte jeg vel ha funnet meg en kvist.
Jeg har også glemt ladekabel. Jeg har hatt med fulladet powerbank og tenkt at nå kunne jeg fint lade opp telefonen når det måtte behøves. Det ble ikke noe av. Ladekabelen lå i bilen.
Jeg har hatt med for lite vann også. Men så sant jeg ikke befinner meg i en ørken så går det som regel greit å koke vann fra bekker og sjøer. I fjellet drikker jeg fjellvann naturell.
Jeg har hørt om de som har glemt både teltplugger og sovepose på tur. Det høres stusslig ut.
Jeg har vært på tur der vi må dele på ei hodelykt også. Det kan føre til en del latter og artigheter når den som har lykt må «legge» de andre før hun kan skru av lyset. Jeg har glemt og nesten glemt å ta med gaven når jeg har reist i bursdagsselskap. Det er litt kjedelig.
Men det verste jeg glemte på tur var en tidlig vår da jeg skulle sove ute og se fugleleik ved et tjern. Det var frost om natta og glohett om dagen. Typisk vårvær. Jeg gikk i kortermet. Og jakka lå hjemme! Overnattingstur i villmarka uten ytterjakke kjentes ikke helt innafor. Heldigvis hadde jeg med ei tynn dunjakke som egentlig skulle fungere som pute i hengekøya. Så det løste seg den gangen også. Og været var bra. Rimfrost om natta, men vindstille og sol om dagen. Der hadde jeg flaks.
Jeg kan ikke la være å lure på hva det neste blir. Så lett som jeg fryser så tror jeg neppe det blir ullsokker eller sovepose. Forhåpentligvis noe jeg kan spikke meg erstatning for om det skulle behøves.
Men jeg tipper at «huset på ryggen», eller tursekken om du vil, fortsatt vil være av det solide slaget også på framtidige turer. Skal det hjelpe på sekken sin vekt så må jeg nok gå for å glemme noe annet enn tannbørste. Jeg husker som regel å ta med meg alt for mye. Godt jeg sjelden er langt fra bilen da…
