10 000!

Ti tusen skritt er det du skal gå per dag for å få helseeffekt, sier ekspertene. Ti tusen ganger skal du altså sette det ene eller det andre beinet i bakken, fortrinnsvis for å bevege legemet framover. Da kaller vi det skritt. 

Jeg har to skrittellere. Aktivitetsklokke på armen som måler det meste av det jeg gjør og ikke gjør, skritt, puls, søvn, trening – altså det meste. Om jeg gidder å ha den på da. Og hvis jeg lader den.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Telefon, stort sett i lomma, som måler skritt. Helseappen vil gjerne måle mye av det andre også, men siden jeg ikke har giddet å dille med innstillinger, så måler den kun skritt og avstand. Hvis jeg da ikke trykker på’n og kaller det ei treningsøkt. Da forteller den meg hvor sakte jeg går også. Hurra! I den grad jeg teller skritt så følger jeg helseappen på telefon. Den måler omtrent dobbelt så mye som klokka. Litt taktisk må det gå an å være.

Så var det disse skrittene da. Når kroppen gjerne brukes, men helst i bittesmå økter, kan ti tusen skritt føles relativt mye. Det blir ikke ti tusen skritt av ei halvtimes vandreøkt og litt tøy og bøy. Pluss litt småtusling rundt i huset. Noe helt annet er om jeg er på jobb, da leves livet på beina. 

Men altså: i går ble det ingen helseeffekt. Det ble i alle fall ikke 10 000 skritt, selv om jeg trampa på elipsemaskina en hel time. Resten av dagen ble jo rolig. Ikke så rart egentlig for natta før drømte jeg at jeg var høygravid og gikk på skøyter hjemmefra til Trondheim, med pulk. Ikke rart jeg måtte hvile litt dagen etter!

Hva skal du bli når du blir stor? Noen som har fått det spørsmålet en eller annen gang i livet? Og svart noe som du kanskje kan le av nå i ettertid? Jeg også! Som mora mi til stadighet minner meg på: jeg har en eller annen gang sagt at jeg skulle ha dressjakkejobb innen jeg var 40… Mer om hva det egentlig betydde sier ikke historien noe om. Greit. Jeg har turbukse-, fjellsko-, lue- og barnålitrusajobb og passerer snart 50 påstås det. Så… nope!

Nå er det i hovedsak arvingen her i gården som funderer over spørsmålet «hva skal du bli når du blir stor?». Selv om opptil flere av oss andre også gjerne reflekterer over temaet «hva skal jeg drive med?» ganske mange ganger i løpet av ei uke.

I dag har jeg trent med ei bok på hodet. Du trenger ikke spørre om det har klikka, det er lenge siden det skjedde. Vi har jo hørt om disse mannekengene, modellene på populært, som øvde på god holdning på catwalken ved å øve seg med å gå med ei bok på hodet. De skulle nok ha tatt et kurs i vannbæring av husmødrene i Burkina Faso eller noe. Nok om de vakre unge damer. Jeg kommer aldri til å havne på en catwalk.

I dag hørte jeg at en av treningsmetodene i butler-utdanningen også var å gå med ei bok på hodet. Ha, se der du. De måtte sikkert gjøre mer enn å se pene ut når de hadde den boka oppå der også.

Etter å ha lurt litt på om det var på tide å skaffe seg butler, mye taler for, var det bare å sette i gang dagens treningsøkt. Midt i økta kom småbrukeren innom. «Rett deg opp nå» var meldinga derfra. Jeg svarte småirritert og som sant var «NEI, ikke aktuelt, jeg må støtte meg på veggen akkurat nå!». Andpusten og svett og relativ sjelven i låra, med andre ord. Holdning som en saccosekk. 

Uansett. Flere ting ledet til å gi det et forsøk. Utfall med bok på hodet. God ide. Eller? Så da ser det altså slik ut på min vei til butler… Jeg har for lengst fattet at jeg må være min egen.

Og boka? Den heter «Veien til Agra». Klassiker fra “Lørdagsbarnetimen” på 80-tallet. Så temaet er jo veien til noe…Agra eller butler….Heldigvis tok jeg ikke i bruk den som heter «Tungtvannsabotasjen»…den var alt for tung…

Dessuten jobber jeg jo fortsatt med å bli stor. Blir innbakt pizza til middag, nemlig!

I dag er en sånn dag. En dag der alle midler må tas i bruk.

Jeg jobber for tiden med å bli frisk. I alle fall så brukbar som det er mulig å bli. Helt frisk og i orden blir jeg aldri, jeg har skjønt det, men i alle fall friskere! Det er et litt diffust, men både oppnåelig og ganske motiverende ord. Og ikke minst en ufattelig viktig jobb!

Så da jobbes det mot å bli friskere. En viktig del av den jobben er fysisk trening. Ei trening jeg ikke alltid er så motivert for, i alle fall ikke når den foregår innendørs. Og alt i skroget skriker: «la meg være i fred!» Slik som i dag som altså er en sånn dag. En dag der jeg bortimot bokstavelig talt må hale og dra meg sjøl etter nakkehåra for å gidde å begynne. Hele skroget stritter imot. Kraftløs, svimmel og kvalm på en gang. Kan bli handlingslammet av mindre. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men: «det skjer ikke noe før du begynner», så her var det bare å iføre kroppen egnet utstyr og ikke minst dagens ultimate hjelpemiddel: nemlig hårstrikken! Fin å bruke til nakkehårdraing. Allerede på 80-tallet forsto vi altså at en helt ordinær strikk av type som anvendes i hår kunne fungere som ansiktsløftning! Fantastisk. Det gjelder bare å plassere den så høyt oppå planeten og så stramt at både øyenbryn og ikke minst kråketær får et solid løft. Altså området mellom hårfestet og øyenpartiet. Tinningen. Der det kan dannes kråketær, har jeg hørt. Godt en kan ta i bruk gammal kunnskap på et tidspunkt i livet der man faktisk har bruk for den. Ser ikke bort fra at jeg også ble et par millimeter høyere etter å ha iført meg strikken i dag. Såpass stram, ja.

Så i dag løftet hårstrikken både ansikt og treningsmoral slik at undertegnede klarte å svette litt og fikk kjørt både lår og biceps såpass at det svir. Og når uttøyinga må ta en pause rett og slett fordi utøveren (altså meg) flirer så høyt og ukontrollert at all kroppskontroll fordufter, så ble vel økta rimelig vellykket. Takk for podcast som effektivt trimmer magemusklene og får skroget til å glemme at det egentlig ikke ville, om ikke annet.

Nå restitueres det på sofaen. Uten hårstrikk. Ansiktsløftning over tid fører nemlig til hodepine. Så jeg får nok være som jeg er, bare litt friskere!

BH-en har begynt å snakke.

Og den har mannsstemme. Og snakker engelsk. Eksotiske tilstander på småbruket, med andre ord. I og med at småbrukeren er bortreist på 4. dagen så er jo dette grunnlag for dramatikk. Uansett om det kommer av eksotiske mannfolk i bh-en eller stemmer i hodet, eventuelt puppen.

Men altså. I mangel av lommer på treningsoutfiten så får bh-en duge. Treningsoutfiten består for øvrig av en avklippet bomullstights fra Indiska, årgang 96’ eller der omkring og en utvaska singlet fra Cubus, antar jeg. Og en snakkende bh. Det vil si at da jeg fikk summet meg så kom jeg på at telefonen med påskrudd helse- og treningsapp lå nedi der sammen med det som vanligvis oppholder seg i et slikt plagg. Nettopp på grunn av mangel på lommer. Skuffet eller lettet. Stryk det som ikke passer.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Og så ble karen som snakker engelsk så euforisk happy av at undertegnede passerte enkilometeren på en og samme tur at han rett og slett måtte påpeke det. Jeg tror jaggu han gratulerte også. Muig det var ønsketenkning. Fikk ikke med meg alt han sa. Det var tross alt ikke helt forventet og det var på utenlandsk og jeg peste!

Men det er altså dagen for å dra seg sjøl opp etter nakkehåra. Mer eller mindre bokstavelig talt. Treninga som foregår her er ganske puslete. Etter det samboeren sammenlikner med «hagleskudd i magen» etter utseende å dømme. Men den tar seg opp uke etter uke. Og i dag har jeg da akkurat passert kilometeren på en tur. Det er faktisk mulig å gjennomføre en del av de puslete greiene rett som det er. Med gode pauser mellom. Dermed har det så langt dreid seg om en 8-900 meter om gangen. Ravende rundt på småbruket med slagside og full pakke. Sitting på stol mellom settene har blitt en vane. Korsbåndkneet har rykket tilbake til førferie-stadiet og kondisen likner muligens på noe som passer det som i vår ble kalt koronakropp.

Men joggeskoa er på hver dag. Jeg skjener avgårde rundt gårdsplassen, trappa fungerer som stepkasse og ryggen begynner å glede seg skikkelig til å få strekt seg over en treningsball igjen. Jeg regner med det er det den prøver å kommunisere hver natt i alle fall. 

Nå lurer jeg på om jeg skal ta meg en kilometer til, bare for å høre en mannsstemme! Kanskje det er en franskmann eller italiener denne gangen? 

PS! Han snakket engelsk etter kilometer to også. Jeg tror han er amerikaner…

I dag har jeg fått pokal. Det er bedre enn diplom vil jeg påstå. 

Usikker på om den egentlig er fortjent. Men følte meg nesten litt overtrent rett etterpå så… Var svett. Antakelig både av varmen og anstrengelsen.

Satser på at resten av august blir interessant og at progresjonen i alle fall blir verdt en pokal til.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I rekken av intetsigende og uinteressante bloggposter fra denne kanten så advarer jeg om at dette er et av dem. Men det er tross alt ikke så langt, så plagen blir ikke så langvarig om du er av det selvplagende slaget og leser allikevel. 

I dag gikk jeg 3 runder rundt huset. Ikke rundt i huset, men rundt huset utafor….

Stas. Tok det i en smell i dag og ble svimmel. Selvfølgelig. Men oppdaget underveis at skjegget måtte tas. Og så gjorde jeg det. Holdt på å bikke inn i det bare 2 ganger underveis i prosessen og sier meg fonøyd med det. Så nå er skjegget tatt. Skogskjegget.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Skogen på småbruket har fått en ansiktsløftning. Ikke noe fillers eller botox. Det heter visst skogpleie. Ansiktsløftning altså. Eller: rettere sagt så er den relativt herpa for tida. Mye av våren har ei diger hogstmaskin rådd grunden nedi der. Med påfølgende kaos av kvist, greiner, grøfter og uframkommelighet. Mest minner det om noe en kan se etter at de på film har sluppet ei bittelita atombombe. Heldigvis er det nå ryddet en smule. I alle fall nok til at det er mulig å ta seg fram på enkelte strekninger. Bare jeg ikke roter meg ut i bushen. Da ender jeg nok med kvist og vas til oppunder arma.

I går og i dag har småbrukeren og jusstudenten begynt rehabiliteringsarbeidet. 950 furu- og granplanter er puttet i jorda og skal vokse seg store mens kvisten fra den gamle skogen sakte men sikkert går tilbake til jorda. 

Imens kan vi nyte en enda bedre utsikt fra gårdsplass og terrasse. Ettersom skogen forsvant i vår oppdaget vi stadig nye ting i horisonten som vi ikke hadde sett på en generasjon eller noe. Vi oppdaget noen naboer i vest også. Altså: de hadde nok vært der hele tida, men ute av syne for oss.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

De er forresten et bra team. Jusstudenten og småbrukeren. I dag var det skogplanting og bilvask. Potetene har de jo fått i jorda før i vår. Det blir spennende å se hva det neste samarbeidsprosjektet deres dreier seg om. Jeg har hintet om at jeg også har bil…