Det var ikke akkurat fristende denne tirsdagen. Jeg våknet før det ble lyst, til lyden av regnvær som trommet mot ruta. Da regnet roet seg og det etter hvert lysnet, så vidt av dag så lå tåka tett. I alle fall «til fjells» der dagens arbeidstimer skulle tilbringes. Antrekket besto av ull både oppe og nede, altså inkludert stillongs, vindtett, lue og buff. Votter hadde vært helt på sin plass. Skikkelig badevær med andre ord.
Partner in crime fablet om jacuzzi… lovende var det ikke!
Løvet er i ferd med å bli gult og orange, og skogbunnen er både sleip og kald etter regnet. Vinden var sur og ikke engang fireåringene som var med på tur insisterte på å ta av seg jakka. Det er ubønnhørlig høst, altså.
Men plutselig tittet sola fram og noen minutter etterpå så var brorparten av himmelen blå. Lua kunne legges i sekken. Det var fortsatt helt ok med ullstillongs da, men da turen var over gikk det faktisk an å ta av seg lua og åpne glidelåsen i jakka.
Det ble tirsdagsbad! Selvfølgelig. Tradisjon er tradisjon. Og det går da ikke an å gi seg en solskinndag når det bare er september!
Badeselfiefotograf: ACM. Ikke bekk og ikke jacuzzi. Innsjø.