Skogen på småbruket har fått en ansiktsløftning. Ikke noe fillers eller botox. Det heter visst skogpleie. Ansiktsløftning altså. Eller: rettere sagt så er den relativt herpa for tida. Mye av våren har ei diger hogstmaskin rådd grunden nedi der. Med påfølgende kaos av kvist, greiner, grøfter og uframkommelighet. Mest minner det om noe en kan se etter at de på film har sluppet ei bittelita atombombe. Heldigvis er det nå ryddet en smule. I alle fall nok til at det er mulig å ta seg fram på enkelte strekninger. Bare jeg ikke roter meg ut i bushen. Da ender jeg nok med kvist og vas til oppunder arma.
I går og i dag har småbrukeren og jusstudenten begynt rehabiliteringsarbeidet. 950 furu- og granplanter er puttet i jorda og skal vokse seg store mens kvisten fra den gamle skogen sakte men sikkert går tilbake til jorda.
Imens kan vi nyte en enda bedre utsikt fra gårdsplass og terrasse. Ettersom skogen forsvant i vår oppdaget vi stadig nye ting i horisonten som vi ikke hadde sett på en generasjon eller noe. Vi oppdaget noen naboer i vest også. Altså: de hadde nok vært der hele tida, men ute av syne for oss.
De er forresten et bra team. Jusstudenten og småbrukeren. I dag var det skogplanting og bilvask. Potetene har de jo fått i jorda før i vår. Det blir spennende å se hva det neste samarbeidsprosjektet deres dreier seg om. Jeg har hintet om at jeg også har bil…
