I dag skulle friluftsheidi stå for middagen helt på egenhånd. Det er småbrukeren som er kjøkkensjef her i gården, men i dag passet det altså sånn. Og da sto selvfølgelig middag ute på planen. Ute i direkte betydning.
Fy flate, så kos! Også midt i uka, da gitt! Så kos det kunne ha vært! Hvis det ikke hadde blåst nordavind fra alle kanter. Hvis det ikke hadde vært total mangel på vårsol. Og hvis det ikke hadde vært snø i lufta.
Såpass kaldt og krevende opplevdes hele seansen at både småbruker og student inntok gourmetmiddagen i en viss fart og forsvant inn. Rett etter at sennepen hadde eksplodert over det meste og serviettene hadde blåst og blitt jaktet på over hele terrassen og deler av den foreløpig relativt brune plenen. Inne har vi tross alt både sofa med pledd, dusj med varmtvann og vedovn. Undertegnede syns i grunn også det hele var såpass lite idyllisk at bilder kun ble tatt etter opprydding.
Men altså. En kan jo ikke vinne hver gang. Og vi skal ha for forsøket. Pølsene var gode. Og oppvasken var beskjeden. Og friluftsliv er stas.
Friluftsliv fins av alle slag. Noen forsøk har gullkant, vakker solnedgang og til og med ei fregne eller to. Andre forsøk havner aldri på sosiale medier. Dette forsøket kunne fort ha endt udokumentert det også. Men så ble trassen mer påtrengende enn behovet for å opprettholde ubalansen i friluftsregnskapet.
Og kaffen smakte uvanlig godt foran vedovnen, altså!
Her var det varme nok til ostepølser…rett før det begynte å snø.
Ikke så mye som et gløtt av sol.
