Tre døgn «på hytta» er gjennomført. En slags høstferie kan det vel kalles. Tre døgn med mye hygge, oppdagelser, gode samtaler, sol, regn, kaffe og god mat. Og ikke minst tre døgn med gleder, avslapning og pause fra hverdagen.

Det bød på en smule utfordringer å skulle reise kollektivt hjemmefra til hovedstaden akkurat nå. Vi snakker jo lokførerstreik OG buss for de ytterst få togene som skulle gått, så det ble bil. Den går tross alt når vi vil. Og når vi har den usannsynlige flaksen at det er en ørliten lukeparkeringslomme rett utenfor oppgangen til «hytta» så ga vi en lang marsj i at den parkeringa koster det hvite ut av øya. Vi sto der i tre døgn! Glede en på dag en var allerede i boks!

En halvtime senere kunne jeg rusle inn på bakeriet for min etterlengtede og planlagte date med ei som vanlig veldig trivelig og «lettsnakket» jente – nemlig Frodith. Turens første kaffekopp av mange var allerede inntatt på vei til by’n, men den andre ble uten tvil en stor høydare. Solfrid, aka Frodith, er en veldig hyggelig, givende og interessant samtalepartner, og plutselig hadde det gått i underkant av tre timer! Det var glede nummer to på dag en og jeg gleder meg allerede til neste gang!

Dette er ikke Frodith. Ikke jakka og hatten hennes heller, bare del av “utsmykningen”. 

Men dette er Frodith.

Dag en ble avsluttet med en deilig middag og dessert som småbrukeren hadde kjøpt inn og planlagt mens jeg var på «date». Tredje glede for dagen, uten tvil.

Dag to av høstferien på «hytta» startet med litt skruing og reparasjonsarbeid. Sånt noe hører jo selvfølgelig med på enhver hyttetur. Reparasjonen ble i alle fall så langt vellykket, glede en på dag to, og vi fikk oss en tur ut i regnet. Og kaffe og bolle på kafe Nummer to, dag to. Kveldens middag ble inntatt på restaurant Noen valgte å kalle retten «en skikkelig diger fiskepinne». Fish’and chips, med andre ord. Den tredje gleden for dagen. Minst.

Dag tre opprant med strålende sol og det var bare å ta beina fatt og gå ut og «gjøre byen». I alle fall litt av den. Vi «klokket» inn så vidt over 9 kilometer på beina da dagen var omme. Heldigvis rakk vi da både kaffe og bolle på Grunerløkka, vinlunsj på St-Hanshaugen og middag i Hegdehaugsvegen. Tre gleder på dag tre også. Jeg kunne nevnt både mye fint og spennende å se, et spontant kirkebesøk (!) og en artig forbipasserende katt også. Men å sitte ute og spise og drikke kaffe og vin i Norge i oktober er en slags luksus det er bare å nyte når muligheten, og sola, er der.

«Dette der jo nesten utrolig og må virkelig nytes», sa vi til restauratøren som serverte lunsj og vin på terrassen. «Ja men det skal snø», sa han. Og det fikk han jo rett i.

Gamle Aker kirke sett fra “Kjærlighetsstien”. Det kjennes også ganske mektig å få se innsiden av Oslos eldste eksisterende bygg. Antatt byggeår 1150. 

Jeg turte ikke sette meg her, men fine var de.

På fortauskafe i Oslo mens høstløvet faller er luksus.

For i dag morges snødde det. I alle fall sluddet der på hytta. Dermed ble den flotte grønne chilien på «balkongkjøkkenhagen» reddet inn før bilen kunne snikes ut av den minimale parkeringslommen og snuta settes i retning hjem.

Det ble en miniferie med mye kaffe både ute og inne, varierende vær og ikke minst mye avslapping. Og når «hytta» ligger såpass urbant til så er det i grunn greit å returnere til mer grisgrente strøk innen snøen får lagt seg. Og om noen dager står enda en «hyttetur» på planen, så det er bare å glede seg til det også 😊. Kaffe i sola får bli bildet som representerer denne «hytteturen». Det kunne vært vin, men den hadde jeg drukket opp da jeg kom på å ta bilde 😉.

Omtrent her trådte jeg inn i “matkoma” i går kveld. Men alt var så godt – så da ble det litt meget…

Chilien som hang og koste seg i sola i går, ble reddet inn i sluddbygene i dag.

På hjemveien lå det et “melisdryss” over både veikant, enkelte møtende biltak og omgivelsene ellers.