Det er etter planen omkring tre og en halv dag igjen av rehabiliteringsoppholdet mitt. Fagfolka har begynt å snakke avslutningssamtaler og – prosesser. Skjemaer fylles ut for det ene og det tredje. Og måloppnåelsen skal vurderes.

Har jeg kommet noe nærmere målene mine? Er de nådd? Hva tenker jeg om oppholdet? Hva er planen videre?

Og jeg skriver. Jeg skriver ned refleksjoner jeg gjør underveis. Jeg skriver ned stikkord for dagene og ting å huske på når hverdagslivet skal lappes sammen etter de tre og en halv dagene. Jeg gleder meg og så gruer jeg meg litt. Bobla skal stikkes hull på og jeg skal ut. Det som har vært oppholdssted og trygt i snart fire uker skal legges bak meg og jeg skal «ut i verden» og klare meg på egenhånd.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Jeg kan klappe meg på skuldra og si at jeg har gjort mitt for at mål skal oppnås. Jeg har stått på. Brukt hver eneste dag og utnyttet fasilitetene til det fulle. Resten er også opp til meg. Som jeg skrev i går: jeg er ikke frisk og blir det ikke. Men jeg er friskere og sterkere. Jeg er  noen trinn høyere i mestringstrappa enn jeg var for fire uker siden.

Selv om jeg er sliten som en sokk! Treningsleir, også kalt rehabilitering, tar på. Men en ting er sikkert; når en bruker opp det meste av krutt hver dag så går det som regel greit å sovne om kvelden. I alle fall for meg. Det største spenningsmomentet når hverdagen kommer er om det går an å finne den berømte balansen. Balansen mellom aktivitet og hvile. Og ikke minst: hva som fungerer som restitusjon!

Fortsatt heltidsansatt i egen helse. Og i 3 og en halv dag til så skal fokuset ligge kun på det. Den første av de tre skal jeg ha min siste behandling og mitt siste møte hos fysioterapeuten “min”. Den andre skal jeg delta på minst tre fellesaktiviteter som jeg gleder meg til. Den tredje dagen blir det bål. Og tur. Og den siste morgenen skal jeg kjøre hjem. Den 4. dagen skal jeg begynne å flette. Flette sammen heltidsansettelsen og hverdagen. Det blir spennende. Og jammen kommer november i samme slengen. Akkurat DET blir også faktisk ganske spennende.

Inntil videre: tre og en halv dag til – det blir mye notater av slikt for sånne som meg 😉