Dagens Harald⛄😉
William er hysterisk tidlig ute!
Så tidlig som i år tror jeg aldri jeg har pyntet juletreet. Eller, jeg vet egentlig ikke. Det er mulig jeg har fortrengt nye tradisjoner og at jeg fortsatt tror at jeg “alltid” pynter juletreet lille julaften. Nå gjør jeg det når det passer. Og i år passet det i går kveld.
Midt i omorganisering av hele romjula, representert ved tre generasjoner, baking utført av avleggeren og noe interiørgreier (!) som småbrukeren drev med så kom glitter, flagg, engler, kuler og ikke minst William Wallace på plass. Det kortreiste, mer som i ikkereiste, juletreet er pyntet. I dag drar jeg på nissefest ikledd varmedress og tradisjonell nisselue. Normalt arbeidsantrekk i min bransje hele desember, egentlig.
Juletreet er fullt av minner fra levd liv, reiser og folk jeg har møtt underveis. Nasse Nøff har blitt oppgradert til helårspynt og henger dermed ikke på juletreet i år. William derimot får henge der han henger. Hysterisk eller ikke.
Dagens Frosty ⛄
Julebad.
Julebadet er tatt. I ettermiddag har jeg ligget i bløt såpass lenge at nå tenker jeg at jeg er ren NOK for i år. Både ren og skrukkete 😉. Og nei, det var ikke utebad i et høl i isen. Denne gangen foregikk badinga inne. Med badetøy og det hele 😉.
Og anledningen var bursdag. Ikke jul, egentlig. Til min 50-årsdag fikk jeg nemlig gavekort på velvære. Bading. Massasjebad. Fossefall, ulike badstuer og varme og kalde kulper. Mulighet for bobler både i badevann og glass. Bastu med eteriske oljer og basseng med lyseffekter. Lekkert, egentlig. Fredelig og rolig stemning. Avslappende, rett og slett.
Det er litt over et år siden jeg fylte femti. «Roinndag» som de sier i trønderland. Så ja, jeg er en smule treg til å ta i bruk gavekort denne gangen. Det har ligget der klart. Og ventet på initiativ. Og det er ikke sånn at vi ikke har hatt tid til å bruke det heller. Men litt vanskelig har det vært. En av avsenderne ikke er med oss lenger. Det er et høl i flokken. Ubevisst har nok det satt sitt preg på ønsket om å ta fram gavekortet og benytte det.
Men i dag fikk jeg det til. Og som småbrukeren sa: «det er jo mye bedre å bruke det enn å bare la det ligge og innse om en måned eller to at dette fikk jeg ikke til». Og som jeg og flere jeg kjenner pleier å si: «vi har ikke tid til å la være! Har du lyst så gjør det!»
Om det så bare er å ta julebadet! Takk for gaven 🙂
Bilde: enwa.no
Dagens tinder?
7 slag.
Sju slags småkaker skulle det være til jul. For riktig lenge siden var det noen som opererte med både 13, 14 og 15 også har jeg hørt. Fint. Som jeg har sagt før: det er mye godt å få kjøpt på butikken. Jeg for min del har bakt ett slag. Skal muligens få til to til. Men det holder. Og relativt dobbeltmoralsk er jeg jo i og med at jeg stadig får en boks med et eller annet fra mammaproduksjonen. Kan fort bli både fem og seks slag helt uten at det var meninga!
Men i dag er det nøyaktig sju dager til vi stuper inn i ribbetåka. Det er sju dager til julaften. Da både tre, unger, gubbe og katte (!) skal være nyvasket og stå og skinne i glansen av seg sjøl og julelysa. Om det er med sju slag i bokser i skapet eller du har vasket både bak kjøleskapet og under senga; mitt eneste tips, bortsett fra min egen tradisjon med skogstur og bål på julaften formiddag, er som følger:
Skulle planlegginga og gjennomføringa av disse sju dagene gå rett åt skogen og stressnivået ligge å nikke mot hjerneblødning om ei uke…husk: når alle har pakket ut leker, nips, sokker og fancy ørepropper (årets julegave har jeg hørt) og gått og lagt seg neste søndag; DA setter du deg stille ned i lyset fra juletreet, legger beina høyt og skjenker deg et stort glass vin. Eller noe annet du liker. DET kan av erfaring anbefales! I alle fall om du er så heldig at juletrelysa virker…
Lag deg ei god uke!
Dagens par⛄🥰⛄
Trening likestilles med medisiner.
I dag startet jeg dagen med kaffe på senga og katten på dyna. Jeg starter ofte dagen slik nå for tida. Det virker ganske godt. Dagen blir levelig på den måten. De fleste av dagene i alle fall. Som regel leser jeg nettaviser, scroller facebook og oppdaterer meg på meldinger og varsler. Når det er ferdig står jeg opp og starter dagen og dagens aktiviteter.
I dag leste jeg et kommentarfelt. Jada, jeg tok sjansen 😉Kommentarfeltet lå under et intervju med vår finske venninne Sanna Saaroma. Det er jo mer som en kuriositet å regne. Den dama har jo en tendens til å smelle i veg noen synspunkter som får kommentarfeltet til å gå varmt. Så også i dag. Jeg kunne glede meg over et kommentarfelt fullt av krenk, fordommer og bastante meninger. Og fullt av folk som kun ser SIN sannhet.
Jeg gjorde som de fleste i sånne kommentarfelt; leste bare overskriften. Sanna mente, sikkert satt på spissen (kanskje?) at den som var uføretrygdet og allikevel orket å trene skulle dra seg på jobb i stedet. Det er ganske imponerende at et menneske som påberoper seg å være både opplyst og følge med i tiden ikke har fått med seg hva helsevesenet og ekspertene som har med mange av oss navere å gjøre nå sier om fysisk aktivitet. Jeg kan hilse fra ekspertisen jeg har vært i kontakt med nå nettopp og melde til Sanna og eventuelt andre som skulle være i tvil: Riktig trening er bra! Det er godt for både hjernehelse og for kroppslige skavanker. I mitt tilfelle så er det såpass viktig å klare å gjennomføre treningsøktene at det blir «jobben» min.
«Trening likestilles med bremsemedisin når det gjelder å hindre attakker og funksjonsnedsettelser», fikk jeg beskjed om da jeg ble skrevet ut fra rehabiliteringsinstitusjonen for oss ms-syke for noen uker siden.
Så Sanna (og meningsfeller): jeg velger å trene og satser på at det hindrer meg i å havne i rullestol og/eller bli enda mer avhengig av skattepengene dine! Og forresten: de uhorvelig store mengdene med «lønn» jeg snylter til meg fra NAV hver måned betaler jeg også skatt av. Kanskje de skattepenga går til skolegang for unga dine for eksempel, Sanna?
Jeg velger å ikke dele lenken til intervjuet. Et pedagogisk «knep» er nemlig å ikke gi for mye oppmerksomhet til negativ atferd! Og jeg kan med glede si at i dag kunne jeg trekke på smilebåndet og rett og slett «drite» i slike meninger. Pardon my french! I dag har jeg gitt oppmerksomhet til hva jeg kan gjøre sjøl. Jeg begynner så smått å få det til en gang i blant. Ukas tredje økt med styrketrening og intervaller er gjennomført. Og jeg har kun vært på jobb i to timer altså, Sanna. Men vet du hva? Jeg gidder ikke ha dårlig samvittighet for det! Jeg blir heller i ganske godt humør av det. Livskvalitet, nemlig. For det forjener jeg også!
Og jeg velger å stille et retorisk spørsmål: Er det de late naverne som gidder å trene, tror du?
Så da får Sanna og alle kommentarfelt holde på med sitt. Jeg har fokus på mitt. For det er det jeg kan gjøre noe med.
Hilsen hu som kom seg til toppen av Glittertind, men som ikke fikser å stå i jobb i hverdagen!
