I natt drømte jeg om jobben. Det skjer med jevne mellomrom. Det handler som regel dessverre om å miste oversikten og kontrollen nesten hver gang jeg har jobbdrømmer. Ikke bra. Spesielt ikke nå som jeg ikke har vært der siden februar.

I natt handlet det selvfølgelig om corona. Altså egentlig ikke så mye om virus da, mer om konsekvensene. Jeg drømte at barnehagen åpnet igjen. Og jeg var der. Litt forvirra etter så mange uker på sidelinjen. Jeg drømte at ungene kom i barnehagen i går, altså den 14. april. Foreldrene hadde misforstått at «barnehagen åpner igjen etter påske» slik at vi da opplevde at hele barnegruppa møtte opp ei uke før vi var forberedt på at de skulle komme. Det rant inn med unger akkurat som det pleier og vi var forvirra! Jeg kunne se i øynene til kollegaene mine den panikken jeg også kjente lå og lurte. Hva gjør vi nå? (Beklager barnehageforeldre: misforståelsen var selvfølgelig utelukkende i min forvirrede drømmehjerne!)

Når jeg, som ikke har vært i barnehagen på lenger enn de fleste og som antakelig ikke skal være med på denne gjenåpningen i det hele tatt har stressende drømmer om å miste kontrollen….hvordan ser drømmene til de som er i aktiv tjeneste ut da? 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg er ganske sikker på at det er mange topplokk som maler løs på ulike scenarier og ulike løsningsmodeller om dagen. Både styrere, rektorer, barnehagelærere og barneveiledere. Og ikke minst renholdspersonalet. Hvordan blir arbeidsdagen deres i barnehagene rundt omkring framover?

Vi vet nemlig at vi må være forberedt! Vi må ha tenkt på alle scenarier. Vi må ha tenkt på hva vi gjør når vi skal dele i mindre grupper uten mer personale, kanskje med mindre. Vi må ha en plan for hvordan vi organiserer lek, do, bleieskift, måltid, levering, henting, trøst, påkledning….alt som hører hverdagen i barnehagen til. 

Noe av det beste jeg vet i jobben min er når jeg kan ta med en liten gruppe barn ut og oppleve, leke, lære, spise mat og snakke sammen. Vi oppdager mye i slike stunder både små og store. Både om omgivelsene og oss selv. Når jeg snakker om små grupper så er det altså meg og minst 6 barn, jeg snakker om. Det er den minste gruppa jeg kan få til med bemanningsnormen som eksisterer på «stor» gruppe, 3-6 år. Hvis alle ansatte er friske og tilstede. Dette kan jeg få til i et par timer. Så sant jeg ikke må forlate gruppa for å gå på do, gå i et møte eller ha den luksusen å ta pause. For ikke å snakke om tida før sistevakta kommer om morgenen og tida etter at førstevakta går hjem om ettermiddagen. Ca 4 ½ time hver dag. Da må gruppa slås sammen med andre barn og voksne og gruppestørrelsen blir da selvsagt en helt annen.

Dette er barnehagehverdagen. Den har vi gode rutiner på og god kontroll over og vi vet hva som må til for å få det til å gå rundt. Jeg er helt sikker på at det er veldig mange barnehageansatte som gleder seg til å få denne hverdagen tilbake. De gleder seg til å møte barn, foreldre og kollegaer igjen og å skape slike gyldne øyeblikk. Det går nok en del tanker gjennom disses hoder i dag. Hvordan blir rammene? Hvordan skal vi få dette til? Når kommer hverdagen tilbake?

Jeg har akkurat lest «Veileder om smittevern i barnehager under covid-19 utbruddet 2020 som ligger på www.udir.no.

De har tenkt en del de som har laget den. Jeg er helt sikker på at de også har tenkt at det hadde vært fint med en ansatt til eller to å bruke på barnegruppene nå. Sånn er ikke hverdagen udir! Og jammenmeg legger de opp til at barnehagene skal tenke en del sjøl. Bra vi er vant til å finne løsninger, være fleksible og løse utfordringer underveis som de oppstår. Hver eneste dag. Og takk og pris for unger og voksne som er vant til å leve livet utendørs. Og til foreldre som lurer: ha tålmodighet med oss. Vi gjør som vanlig så godt vi kan og så trygt vi kan og selv om vi har en del erfaring med virus så er vi ganske så nybegynnere på akkurat dette!

Jeg tenker spesielt på alle styrere som har ansvar for barn og ansatte og som helt sikkert forsøker å svare på alle foreldrespørsmål så godt de kan disse dagene. Dere har en formidabel jobb!

Lykke til! Alt blir bra!

En saccosekks drømmereise.

Det fins mange bøker her i huset. Veldig mange bøker. Temaene er mange og veldig varierende. I dag fikk jeg øye på denne:

Jeg mistenker at det er en god stund til noen av oss får bruk for den. I alle fall som konkret tips. I mellomtiden kan jeg jo fortsette å se på bilder. Heldigvis dro avleggeren til Afrika i fjor sommer. Hun fikk oppleve ville dyr, savanne, afrikansk vinterkulde  og masse kultur og uforglemmelige opplevelser ellers. En drømmereise både på forhånd, underveis og i ettertid. Denne drømmereisen var resultat av en liten krise, faktisk. En krise som førte til en uforglemmelig opplevelse for 20-åringene Veldig greit at det ikke var planer om noe slikt i år, tenker jeg.

Annonsørinnhold

Lekre kjoler til alle anledninger

Jeg tipper nok at jeg får mer bruk for noen av disse i år:

I og med at det ser mørkt ut for utenlandsreiser av alle typer de neste månedene, er det jo greit å begynne å planlegge for noe annet. Småbrukeren og jeg hadde jo for så vidt allerede begynt. Siden kanopadling med innlagt fiske, lavvo, hengekøye, bading og knott ble en relativt stor suksess i fjor sommer, så tenkte vi i grunn å gjenta moroa til sommeren. Område er allerede bestemt så da er det bare å glede seg. Imens kan man dra på mikroekspedisjoner, kikke i turbøker og studere kart. Hobby nr 1 når en skal være i ro. Samboeren påstår da også at planlegginga er halve moroa med turen. Da er det bare å gyve løs på planlegging, gleding og forberedelser. Ikke minst må kroppen forberedes. Spesielt ødelagte knær. Det skal en del progresjon til før denne kroppen har noe i en kano å gjøre. Erfaring tilsier at håndtering av kano og utstyr krever et minimum av fleksibilitet i knær.

Ellers tenker jeg at denne sommeren blir alle hytteeieres drøm! De får tidenes drømmeferie. Endelig får de brukt hytta nesten ubegrenset. Den slipper å stå tom hele sommeren fordi eieren er i Spania! I krisesituasjoner så er det viktig å ha noe å glede seg til, også for hytteeiere. Vinn, vinn! 

Når avleggeren ser slik ut på safari i bushen, er det veldig naturlig å føle seg som en saccosekk til sammenlikning. Her speides det nok etter løver. Heldigvis kan saccosekker erfaringsmessig gjerne padle kano. Det gleder denne saccosekken seg veldig til. 

Breaking news, dere! 

Plutselig så fant altså AS Norge ut at pokker heller, vi får jo ikke gjort noe her i landet hvis ingen tar seg av barna og deres utvikling! Det tok ikke så veldig lang tid. Mistanken om at panikken begynte å bre seg kom ganske fort fram i media. Foreldrene får faktisk ikke møtt opp på jobben sin dersom de ikke har et egnet sted å forlate ungene sine om dagen. Et sted de opplever trygghet. Det heter barnehage. Det jobber visst noen der. Disse trenger vi visst nå så vi får i gang samfunnet og økonomien igjen. Heisann, her var det visst en samfunnskritisk funksjon som skulle fylles, gitt! Gratulerer med oppdagelsen. 

Til deg som er superhelt. Deg ja! Du som har jobbet enten innenfor eller utenfor barnehagegjerdet hele denne perioden vi har hatt «lockdown» i landet vårt. 

Annonsørinnhold

Stort salg: Opptil 70 prosent på fritidsfavoritter

Jeg vil gjerne hylle deg litt ekstra. Deg som hver eneste dag også til vanlig strekker deg lenger enn langt for å sørge for at det kjæreste vi har opplever trygghet og blomstrer i sin utvikling. Du som både er Supermann, Batman, Elsa og Anna, Wonder Woman og Hulk til daglig. Og som jeg håper kjenner superheltkappa løfte deg opp hver morgen. Jeg vil framsnakke alle barnehagekollegaene mine som fortsatt befinner seg innenfor gjerdet i barnehagen og som denne uka planlegger gjenåpning av den samfunnskritiske arbeidsplassen sin. Du sørger for at det finnes et trygt og forsvarlig tilbud til barna i den unntakstilstanden vi befinner oss i. Og du har gjerne har vært på jobb hele perioden. Det er ikke så lett å ha hjemmekontor når du skal skape hverdag og utvikling for barn av andre samfunnskritiske yrkesutøvere.

Du er altså helten som stiller opp for samfunnet og fellesskapet ved å gå på jobb i barnehagen! Du som går på jobb og sørger for at pappaen som jobber på sykehuset, mammaen som holder butikken oppe og bonden som sørger for varer i hyllene kan gjøre nettopp det også i dag. Og som over helga skal sørge for at enda fler kan gå på jobb og at mange hjemmekontor muligens blir litt mer effektive enn de har vært de siste ukene.

Takket være deg kan samfunnskritiske roller bemannes i krisetider. Du tar imot de små hver dag og sørger for at hverdagen blir så god og vanlig som mulig. Du trosser egen smittefare og fare for å spre smitte til egen familie og alle andre du møter for vår skyld. Du lurer fælt på hvordan du aller best kan drive smitteforebygging og pedagogikk hånd i hånd og du venter i spenning på styresmaktenes veiledning om hvordan du skal gjøre det. Du stiller opp for de barna som har vært i barnehagen hele tiden og for de som kommer tilbake over helga. Du gjør alt du kan og snur hver stein for å skape en trygg hverdag for barn og foreldre.

Du stiller opp for Norge. For meg. For oss alle. Uten deg stopper det opp. Du er limet i samfunnet. Limet som vi er så avhengige av. Du er en helt.

Til deg og alle andre som stiller opp nå og ellers: Takk skal du ha! Jeg heier på deg!

Det skjer ikke ofte. Noen vil påstå at fenomenet umulig kan eksistere. Altså stillhet. Pinlig er nok en annen sak.

Småbrukeren sa for eksempel akkurat at hvis jeg skulle tyte og snakke i ett kjør så måtte jeg skru opp lyden på morgennyhetene på tv. Det er slike tv-øyeblikk man kan få med seg i disse dager med hjemme- og innekontor. Jeg kan ikke huske å ha sagt noe i det hele tatt, egentlig, så den henstillingen måtte ha vært helt grunnløs. Pinlig å uttrykke seg på den måten!

Men greia er altså: I dag har jeg ikke noe som helst å si! Da tenker jeg at det i utgangspunktet er lurt å holde kjeft. Og erfaring tilsier at det går over. Dermed blir bloggen foreløpig preget av pinlig stillhet i dag!

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Det er mye man kan le av når man tenker i bilder. Vi vet nå at barnehager og skoler skal gjenåpnes, riktignok sakte men sikkert, i hele landet. Barnehagene den 20.april og småskolen den 27.april. 

Journalistene har endelig begynt å spørre skolefaglig ansvarlige rundt omkring i landet om hvordan de skal gjøre det. Og gjett om det er mye bekymring og mange spørsmål som henger i lufta rundt dette, både hos foreldre og oss som jobber i akkurat barnehage. Heldigvis vil det foreligge en nasjonal veileder som det blir opp til oppegående fagfolk, forhåpentligvis så nær brukerne, altså barna, som mulig, å tilpasse til sin situasjon. 

Det morsomme og som jeg ler av er når oppvekstansvarlige personer står på nasjonalt TV og sier at «vi skal være mye ute for nå er det jo heldigvis så fint vær». Jeg tenker da på de som bor her: 

Annonsørinnhold

Stort salg: Opptil 70 prosent på fritidsfavoritter

Heldigvis er dere nordlendinger et robust folkeslag med vett på å kle på dere og dere har ikke så lett for å blåse bort. Gode til å måke snø er dere også, så dere rekker vel å måke fram barnehagen på ei snau uke! Null stress! Lykke til med ekstra uteliv. Vi her sørpå er mest opptatt av å få grillet pølsene våre før det tørre gresset rundt bålet tar overtenning. Stress!

Bilde: www.yr.no

Jeg blir sur av å lese dette. Jeg er ellers mer eller mindre rolig. Ekte hedmarking vil de fleste si, relativt avbalansert og med føttene godt plantet i jorda. Noen vil til og med si på feil jorde.

Men når jeg leser slik som dette blir jeg sur. Og forbannet. Og skuffet og lei meg. Og redd og enda mer sur og rett og slett litt hissig! Folk drar altså på fest. Jeg leser også at de låser seg inn på turistforeningshytter, spiser opp all maten, legger igjen søpla si og drar derifra uten å gi seg tilkjenne og betale for seg. Dagen derpå var de sikkert innom dattera mi som jobber på bensinstasjonen og kjøpte burger. Kan dere ikke liksågodt chartre et fly og ta en tur til Bergamo?

Er disse folka klar over at de setter seg sjøl i fare? Er de klar over at de risikerer mora si, bestemora si og dattera til naboen? Er de klar over at deres hjernedøde atferd går ut over alle oss andre? Det lyser ikke akkurat samarbeid og dugnad her. Hva er vitsen med at vi andre har holdt oss hjemme i flere uker, stengt ned skoler, barnehager, klinikker og butikker når disse her driter i alt og går på fest og soser rundt som løskrutt i samfunnet etterpå? Jeg regner med de skal på jobb, gjerne vil ha eksamen i vår, skal i matbutikken og ut blant folk i morra også?!? Er du klar over at du ødelegger for meg? Til og med jeg syns det snart kunne vært greit å bevege meg ut i samfunnet igjen med litt lavere skuldre. Hvordan tror du det går når du gir faen i retningslinjene?

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Du ødelegger for oss alle! Er du helt blåst?

PS! Jeg er klar over at mediene elsker å påpeke slike saker slik at vi som lesere selvfølgelig klikker oss inn og blir engasjert. Men jeg er lettlurt, og litt lei av å #staythefuckhome.

En rolig, hjemmekjær og noe asosial påske går mot slutten. Undertegnede er relativt vant til at mye av fritida foregår uten så mye omgang med andre folk enn de som tilhører husstanden. Det er frivillig og rett og slett fordi jeg nok trives relativt godt i eget selskap. Jeg tipper jeg i det minste er slik der periodeintrovert. Hvis det er mulig.

Dagens situasjon med #stayhome, sosial distanse og «oppsøk folk bare når du absolutt må», har dermed vært noe lettere for meg enn for mange andre tipper jeg. 

Ikke desto mindre så må fantasien utfordres litt. Hva skal man finne på når både småbrukeren og hu sjøl har (mange) fridager og vi helst ikke skal gå på tur der vi treffer andre folk?

Annonsørinnhold

Lekre kjoler til alle anledninger

Jo, da finner vi fram kartet over bygda og almenninga, pakker sekk med kaffe, turmat og kokeapparat og finner en plass vi kan loke rundt for oss sjøl. En plass bare de spesielt interesserte vet at finnes. I dag falt valget på en gammel, umerket sti jeg husker å ha gått en gang, antakelig tidlig på 80-tallet. 250 meter lang, akkurat passe for hu med skinne på kneet.

Vi fant stien og gikk den. Den var ikke så verst gjengrodd heller. I andre enden fant vi småbruket vi lette etter. Lengst øst, innerst og mest bortgjemt langt inni skogen. Rett før veibommen som sier hit men ikke lenger, i alle fall ikke med bil. Der ingen skulle tru at nokon kunne bu. 

Men det gjør det faktisk. Og der vokste faren til hu sjøl opp og hu sjøl har mange minner om besteforeldre, hesjing, slipestein, hoggorm og sykkelturer knyttet til stedet. Og altså gåturer langs den nevnte stien. Stien som fører til en vei, men som hu sjøl bestemt mener å ha hørt at også fører til en «kaldkjele», altså vannkilde/oppkomme, der tidligere drivere på bruket kunne hente vann til dyra under tørkesomre. Minnene inneholder også smaken av pipetobakk, fikk prøve i en alder av 2 ½ ellernoe, og koteletter med fettrand! En viktig energikilde og kombinasjon for tømmerhoggere, antar jeg. En sterk og umiskjennelig eim av skomakerlim hører også med. Skomakerverkstedet er borte, det er skomakerbestefaren også, men låven, garasjen og våninghuset fra barndommen står. Selv om våningshuset har blitt relativt ugjenkjennelig etter utbygging og oppussing.

Uansett, barndommens sti førte til osasen midt i skogen. Og tilfredsstillelsen ved å finne fram var en god og kortreist opplevelse. 

Hvem er så disse bloggerne?

Mitt noe forutintatte og fordomsfulle inntrykk er etter å ha vært mer eller mindre aktiv på blogg noen uker nå og i et par år tidligere: 

Ungjenter som blogger om dagens outfit, sminke, hva de har gjort den dagen, som ofte er så godt som ingenting, hva dagens «problem» er, knapt nok ilandsbroblematikk, spør du meg. Masse bilder av klær, trutmunner, eller fiskemunner(!), sminkede fjes og hår…… Klær, stort sett på kropp, som regel egne eller lånt av klesbevisst venninne. Hår, vel, sikkert en del kjøpehår. Æ’kke så god til å se forskjell på bilder. 

Annonsørinnhold

Stort salg: Opptil 70 prosent på fritidsfavoritter

Og så er det småbarnsmødrene som blogger om ungene sine. Jeg er ferdig med dette. Velger å forholde meg til dem jeg ser daglig.

Før gikk jeg ofte direkte på 40+lista før jeg i det hele tatt leste noe.

Der fant jeg disse:

Damer/jenter på 40+ som blogger om dagens outfit, sminke, hva de har gjort den dagen, som ofte er så godt som ingenting, hva dagens «problem» er, knapt nok ilandsproblematikk, spør du meg. Masse bilder av klær, trutmunner, eller fiskemunner, sminkede fjes og hår. Jeg regner med at klærne her ofte også er egne. Mer usikker på kropp, trutmunner og hår her, kjenner jeg. I tillegg så har de dyrere klær og de legger oftere ut bilder av seg selv sammen med andre fryktelig striglede litt kjendisfolk lissom.

Så finner vi kakebloggerne! I denne kategorien legger jeg også de som blogger om mat. Og de som blogger om interiør. Mange av dem over 40. Her må jeg litt småoppgitt legge til at jeg konsekvent leverer Toro-brownies til alle dugnadskafeer og avslutninger! Uten skam! Pascal og alle andre får mene whatever om det. Jeg smasker e-stoffer og er såre fornøyd!

Så har vi de som blogger om slanking og vektnedgang. Fryktelig mange av dem. 

Og de som blogger om trening. Fitness og slik. De finnes i alle aldre de, og noen ganger slanker de seg og skriver om mat og interiør i samma slengen. Praktisk.

Så hvordan skal man lete for å finne noe som jeg syns er interessant å lese da?

Jo, jeg har 2-3 strategier.

1. Går kun etter mannlige bloggere. De skriver oftere om ting jeg syns er verdt å lese om. Og jeg skjønner humoren. Nesten, tror jeg. Mange av dem skriver faktisk ganske morsomt OG de skiller seg ut. Jeg har flere eksempler.
2. Jeg leser det som mine høyst oppegående venner på facebook deler og legger ut. No pressure, folkens, men dere er i høy grad toneangivende for hva jeg leser på nettet.
3. Jeg leser blogger jeg kommer over som handler om faget mitt! Der er det en god del gode innlegg som jeg syns er verdt å få med meg.
4. Jeg leste «Heder og galle» med jevne mellomrom. Hvor ble den (hun) av? Den var genial! Og «kokkejaevel» og «jannenordvang» leser jeg. Ellers så leser jeg en god blogg som heter heidisspace. Den er manisk ivrig og pågående akkurat nå men erfaring tilsier at den med tida kan bli ganske sporadisk, men riktig interessant. Og så kjenner jeg hu som skriver’n.

Nå høres det ut som jeg leser blogg i et kjør. Jeg er veldig glad i å lese. Leser bøker, blader, nettaviser, aviser, artikler og nå blogg. Men det har veldig med tid å lyst å gjøre så det blir i beste fall i varierende mengde. Og jeg syns virkelig folk skal få blogge om det de vil. Det gjør jo jeg, så da får andre gjøre det også. Det er mitt ansvar å lese det jeg gidder å lese, eller la være! Syns bare det kan være en utfordring å finne fram. Tips til gode blogger og annet lesestoff mottas med andre ord med glede! Så får vi se hvilke i-landsproblemer hu der heidisspace med sine 40+-wannabe-bloggerambisjoner skriver om neste gang…

Bilde hentet fra: https://triciabeard.blogspot.com/

Mye er sagt og skrevet om klær og mangel på slikt opp gjennom århundrene. «Klær skaper folk, nakne mennesker har liten eller ingen innflytelse på samfunnet», sa Mark Twain (han med Tom Sawyer og Huckelberry Finn). 

Klær er korteste vei til å kommunisere hvem man er, påstås det også. I enkelte passasjer i livet har klær en ren praktisk og nødvendig funksjon, tenker jeg. Å holde deg varm og tørr!

«Hvis en ung pike ønsker å gå i fred for mannfolk, har jeg bare ett råd å gi henne: Bruk ullstrømper!»

Annonsørinnhold

Lekre kjoler til alle anledninger

Walter Winchell

Den som syns det er greit å fryse på beina, kan godt få lov til å sjekke om han hadde rett. Jeg sverger til ull!

Klær skaper folk !

Og i dag har jeg sett flere fine folk, faktisk. En av de aller fineste var Mina. Hun går på tur i prinsessekjole. Av typen tyll, glitter og heldigvis for henne og pappa’n ganske fleksibel passform slik at turbukser får plass under. Jeg har ganske mye å gå på i forhold til henne når det gjelder standart på turhabitten, ser jeg… Se www.minaogmeg.no, om det frister å se mer om Mina.

Jeg har forstått det slik: «Dagens outfit» er tema på mange blogger. Dette skal altså handle om tekstiler.

Det finnes massevis av bilder av meg, de fleste med klær, så dette skulle være lett som bare det.  Spesielt etter at jeg for en del år siden, faktisk, fikk telefon med slik der «snu hele greia og ta bilde av deg sjøl»-funksjon, har antall selfier steget betraktelig. De fleste bildene er derimot veldig lite beskrivende når det gjelder «outfit». Har ikke lange nok armer til å få med skroget, ama. Til tross for korte bein…. 

Men iherdig som jeg er så startet jeg innlegget med å legge ut dette bildet(telefon med samboer i knipsefunkjson!). Dette er et typisk antrekk både når det gjelder jobb og fritid! Du gjetter riktig, ikkeno’ kontor, akkurat.

Så var det dette med at klær skaper folk, da. På dette bildet er ikke klær et tema. Da er jeg vel ikke folk her da. Greit nok. (Har ei truse og et håndkle liggende på en stein i nærheten da, i tilfelle).

MEN, er du ikke folk fra før, så vil ikke klær nødvendigvis gjøre folk av deg. Selv om Walt Disney har prøvd siden nittenpilogbue. Ikke la deg lure, så vidt jeg kan se er dette en bjønn, en hare, en rev og en hjort:

Dagens outfit besto, som bilde 1 sier det meste om, av følgende:

Stillongs fra Johaug. Varm! For så vidt også matchende ulltrøye, men det syns jo ikke noe av det….

Fjellsko fra Viking. Limt, men skikkelig gode!

Allværsjakke fra Stormberg. Beklager fargen, den har en tendens til å dominere alle bilder. For øvrig det eneste turplagget avleggeren hjemme stadig vekk låner. Det eneste plagget, egentlig. 

Bukse fra Lundhags. Tror jeg har 7 turbukser derfra. Perfekt passform til oss noe stuttbutte. Av få slike som kombinerer plass til låra og ikke behov for å legge opp en halvmeter.

Pannebånd med capsskjerm fra ettellerannetsted. Brun. Liker egentlig grønt, men HHT sine fikse ideer hindrer meg i å gå til anskaffelse av grønn lue. Orker ikke potensielle misforståelser på tur. I alle fall ikke grunnet lua!

Solbriller fra Levi’s, tro det eller ei. Har ganske stor turnover på briller, men akkurat disse var såpass dyre at jeg er litt manisk forsiktig. Kjøpt på chartertur! (!!!!)

Mitt eget hår, for anledingen i strikk grunnet nedprioritering av hårvask, blant annet.

Sminke – tro’kke det.

Hjemmestrikkede ullsokker fra a bæssmor. Syns heller ikke. 

Skihansker fra Bjørn Dæhlie. Ingen ski.

Knestøtter ganger 3. Ikke nødvendigvis for at jeg har tre bein eller trebein, men har to på tullekneet for ekstra support. Syns heller ikke men fins der under buksa og stillongsen.

Bredt glis. Mot utsikten. Det er hjemmelaget, og i pur glede over å ha forsert snø, is og oppoverbakker for endelig å kunne nyte Mjøsutsikten! Og så gleder jeg meg til kaffe og kanelsnurrer på kokeapparat. Enkle gleder kan fort ha bra innvirkning på humøret! 

Så. Alt i alt. Smashing!!!