opp mellom to trær og ta ei pause fra verden har blitt en kjær hobby og en nødvendighet for meg. Jeg får fokusert tankene og «vasket» hodet på innsida på en måte som gjør meg i stand til å møte hverdagen igjen etterpå.
Livet Av og til er jeg nødt om å ta livet mitt med på en aldri så liten luftetur.
Jeg pakker sekken, rusler over åkeren og ned i skogen. Fordi jeg vil og fordi jeg kan og fordi hodet har akutt behov for pause fra verden. Jeg regner ikke med å møte noen (i alle fall ingen tobeint) det neste halve døgnet og lar verden og virus gå sin gang. En kveld med bål, kakao i koppen og sjokolade innen passe avstand er helt på sin plass og anbefales på det sterkeste for de som kan og vil.
Dagen startet slik den pleier for tida: en kopp kaffe og så åpne dagens nettaviser. Dagbladet først, tabloid og fint. Og da smalt det! Dagens ord er altså “coronainfluenser”. Såpass ja. Hverken mer eller mindre.
Denne personen, som Dagbladet kaller coronainfluenser, heter egentlig Tomas Pueyo, er bedriftsleder og hverken lege eller epidemiolog, står det. Han har satt seg fore å dele fakta om corona. Å vurdere om det han deler er riktig og relevant ligger over mitt lønnstrinn.
I starten av denne krevende unntakstilstanden må jeg innrømme at jeg leste og hørte alt! Jeg slukte alt som sto om corona, tiltak, utvikling osv. Hadde stålkontroll og full oversikt over alle statistikker og utviklingen av smitte og spredning og var online med tv i bakgrunnen 24-7. NÅ: not so much!
Følg med, folkens! Det gir deg mulighet til å velge riktig! Men ta det du leser med en klype salt! Det florerer ufattelig mye unødvendig coronanytt på alle medier og noe av det er direkte feil og rent svada! Og ikke minst: gi deg sjøl infopauser! Coronafrie aktiviteter der du logger av og legger vekk.
Med andre ord: vær din egen coronainfluenser! Og lytt kun til erfarne fjellfolk!
Ikke fordi de har noe med saken å gjøre. Bare fordi de er pene. Og ja, det er en sprekk i bordet under….
Ifølge en god kollega. Der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Altså jeg bor på bygda. Ikke sånn 4 mil uten vei med utedo, vann i bekken og nettilgang på en bergknaus 340 meter fra huset. I finvær. Men på bygda. Det med utedo er forresten jug. Jeg har det OG, men har et par inne også. WC.
Akkurat i disse dager er det helt perfekt. Jeg kan se huset til naboen. Jeg kan høre om ungene er ute. Jeg kan se bilene passere og jeg kan gå ut på terrassen. Jeg risikerer ikke å møte en hel gjeng med fremmede joggere eller nysende naboer fra 12.etg om jeg åpner ytterdøra. Jeg har egen skog å lufte meg i når hjemmelivet blir for innestengt. Jeg har tilgang på milevis med turstier der det er et under om jeg møter noen, og jeg kan ta meg en biltur om jeg vil.
Med andre ord. Sosial distanse er ikke så vanskelig her.
Vi er ikke plaget med kollektivtrafikk som vi helst ikke skal bruke per dags dato. Vi er faktisk ALDRI plaget med noe særlig kollektivtrafikk. Skal du «på by’n» på lørdag må du ta siste buss inn fredag ettermiddag (siste skolebuss!) og du kan dra hjem mandag. Lykke til med den festen, lissom. Jobben må du enten kjøre til, sykle ei laaaang stund for å komme til eller eventuelt bosette deg på.
Da jeg vokste opp litt lenger borti høgget her var det ikke uvanlig at vi gikk på ski til skolen. Det var nok før global oppvarming, ja. Frustrasjonen var derimot stor da vi i ukesvis misunte de som kunne starte sesongen for «småsko» omtrent samtidig med at vi i mer grisgrente strøk gikk over fra vintersko til gummistøvler.
Skal du hamstre dopapir, avocado eller smør, må du kjøre bil. Det tvinger oss på en måte til å tenke gjennom handlerutiner, så ukeshandling er ikke et helt fremmed ord. Fin vane å ha når slike butikkbesøk for tida anbefales så sjelden som mulig.
Så: livet i disse korona-tider «der ingen skulle tru at nokon kunne bu» er ikke helt ulikt livet her ellers. Jeg kjenner meg heldig, slenger på meg jakka og tar en tur til skogs!
Håndvasktips for småbarnsforeldre og alle oss andre som egentlig trodde vi kunne dette!
Sett på vannet, skyll hendene, forsyn deg med et pump såpe, syng og gni ivei….(det er lov å synge inni seg, psykisk helse er viktig både for oss selv og omgivelsene).
Tørk henda godt og skru av vannet, gjerne med albuen, papir eller liknende.
Jeg har øvd i månedsvis(jobber i barnehage!) og er fortsatt ofte ferdig like før eller en eller annen plass midt i søndagsskjørtet….Klarer du å holde på helt til lillebroren(det er anbefalt)? Gratulerer!
Verdens beste treningssenter er fortsatt åpent folkens! Tips kommer nederst i innlegget….
Nå i disse koronatider der vi selvfølgelig overholder prinsippet om avstand og dermed holder oss hjemme og trener der det ikke fins folk så hentet jeg fram et gammelt blogginnlegg fra bloggtiden med utfordret.no. Ser at eget forhold til treningssenter ikke har endret seg nevneverdig. Derimot har hjemmetreningsfasilitetene faktisk fått en ny vår og blir brukt(!) de siste par åra. Innlegget er redigert på et par steder, ellers i 2015-versjon ?
Tanken slo meg da jeg skulle skrive om treningssenter (prinsippet bak bloggen var at vi to som drev den utfordret hverandre på tema). Tanken slo meg at: Jeg burde muligens bedrevet en viss form for research. Kanskje tatt en prøvetime på Espern, Family eller i det minste i Stangehallen… Alt relativt lokale treningssenter som ligger innenfor akseptabel kjøreavstand fra hovedkvarter (les: hjemme). Men, det har jeg vel strengt tatt ikke tid til. Ser for meg at innen jeg har fått ut finger’n, vært innom disse stedene og SKREVET ned mine tanker etterpå, så er det jul. Minst. Så dermed blir dette innlegget basert på skjønn, fordommer, egne erfaringer (stort sett fra nittenpilogbue), gjetning og antakelser. Som et helt vanlig blogginnlegg herfra, med andre ord.
Jeg HAR vært innom treningssenter. En gang i forrige århundre drev vi med aerobic. Humre. Hopp og sprett og tjo og hei og dans deg hit og dit med mest mulig høye kneløft, armene over hodet og den duren. Jeg får bilder i hodet av sykkelbukser uten sykkel, og leggvarmere. Fryktelig mye lange kombinasjoner av armer og bein i mer eller mindre koordinert orden. For en som aldri har vært noe talent på dans fikk jeg til mye. Relativt.
Jeg har prøvd ulike former for andre gruppehappeninger på treningssenter også, jeg. Styrketimer for eksempel. Blir alltid ufattelig støl. Sist var det med nød og neppe jeg fikk inntatt normal stilling på do etterpå. Har noen av dere forsøkt å LEGGE dere på dosetet? Det går an. Når man må. Graden av stølhet KAN ha sammenheng med hyppigheten av deltakelse i ovennevnte aktivitet. Kropp og hodes tradisjon for manglende kommunikasjon om hvilken belasting som er fornuftig kan også ha noe å si.
Spinning er favoritten. Da blir undertegnede lett så revet med at man oppdager ny makspuls! Og at det faktisk er mulig å ligge oppunder den i flere sekunder etter hverandre dersom musikken er kul nok! Fosterstilling er å foretrekke i restitusjonsfasen etterpå.
Det finnes utrolig mange fine apparater på treningssenteret. Jeg har prøvd dem. I perioder både mye og regelmessig. Romaskin for eksemel. Ble aldri noen kvinnelig Olaf Tufte. Tredemølle var favoritten. Og squash. Det siste muligens en avsporing. Selv om tredemølla av en eller annen grunn vendte bort fra tv-en der jeg brukte slik sist. Og så var det jo ufattelig mange andre innretninger der. Slike som garantert ville bidratt til mer strømlinjeformet, sterkere og mere FIT skrog for undertegnede. Når «førti-fit-og-fabulous» ikke skjedde for ganske mange år siden, virker treningssenter som en god, om enn noe desperat idê.
Det pirker i en ørliten kime av dårlig samvittighet her hver gang ordet treningssenter nevnes i min nærhet. Jeg mener bestemt at dette er et sted jeg hadde hatt god nytte av å tilbringe litt tid. MEN, det prioriteres glatt bort. Det kan ha noe med avstand til nærmeste senter å gjøre. Dessuten sier kropp og ikke minst hode at det er en god del fysiske utskeielser ellers som skal prioriteres først. Alltid.
Derfor: i dag har undertegnede gått inn for å dokumentere muligheter for styrketrening i mer kjente (og kjære) omgivelser. Som leseren sikkert legger merke til så finnes det ikke bilde av undertegnede som BRUKER noen av «apparatene». Det skyldes blant annet at skroget for tiden bruker det meste av muskelmasse (om det finnes) og energi til å holde seg oppreist! Styrketrening er ikke noen favoritt da…heller.
Her, for eksempel, er det store muligheter for å få svidd av både kalorier og sinne, dersom det skulle være behov for slikt. Nyttig a gitt. Sterk blir man også. Det er jeg helt sikker på.
Dette er også et fint treningsapparat. Her kan kjernemuskulaturen virkelig få kjørt seg. Vi med høydeskrekk trenger ikke engang late som det er 700 meter ned for å øke motivasjonen.
Dette er en gråsten. Hverken mer eller mindre. Her kan vi som ikke tar all verden med push-ups på tær og flatmark velge hvilken vinkel vi vil jobbe i. Len deg mot steinen og push. Klarer du å flytte den kan du gjerne ringe. Både meg og TV2. Hvis ikke: gjenta til du ikke orker mer.
Rotvelta. Denne er fin. Her kan man ligge under og utføre en form for liggende hang-ups. Skulle stokken komme mot deg og ikke du mot stokken så gjør ikke det noe. Du får trent armene uansett. Og for å trene beina kan du legge deg litt lenger unna med bøyde ben mot stokken og dytte til beina er rette. Denne er nemlig slik innrettet at den har innebygd svikt i alle retninger! Den holder nok et par sesonger til før rota råtner. Valgfrie repetisjoner. Trenger du fortsatt å trene kjernemuskulatur, så er den fin men grisevanskelig å balansere på.
Så hva syns jeg om treningssenter, spurte dama meg. Syns det er fint jeg. Det virker når det brukes til trening, vet jeg. Har et fullt utstyrt treningsrom hjemme, forresten. Med crosstrainer, vekter av alle slag, matter i ulike varianter, strikker, punchingball, pilatesball, speil og greier. Ikke utslitt.
Ps! Fjellskoa derimot. De ser ut som de har vært i krigen!
Så: er du utestengt fra Elixia eller Athletica eller tilsvarende på ubestemt tid – finn deg en skog, eller en bakgård, eller en hage eller bruk noe du har inne. Uansett: Svett for deg sjæl!
“Nøden lærer naken kvinne å spinne”, var det enellerannen som trøkte ut av seg i nittenpilogbue eller deromkring. For dere som ikke var født da så betyr det vel noe slik som at behov styrer vår evne og vilje til å lære oss noe nytt eller gjøre noe annet enn det vi pleier. Er du naken og kald, så lær deg å spinne ull til å lage klær, med andre ord.
Nå er jeg definitivt ikke kald….ikke akkurat nå. Varmereguleringen er nok ikke helt feilfri, mulig alderen har noe å si for det, men jeg har hus, vedovn og antakelig mer klær enn jeg har bruk for resten av livet….
Varmeregulering, ved, hus, klær(ull!) og slikt er jeg helt sikker på at jeg skal få sagt mitt om ved en senere anledning.
Men altså: nød! Det vil si behovet for å bruke hue til noe annet enn å følge med på nyheter, lese mail, studere fagartikler osv. har “kommet over meg” de siste dagene. Jeg har ikke hjemmekontor men er hjemme for tida, barna som ikke har skole er snart 21 og relativt selvgående selv i delvis isolasjon, og oppussing har jeg vokst fra (hahaa, det sa a faktisk!). Det betyr at meningsfulle aktiviteter må oppsøkes!
Så da blir det et nytt forsøk på blogg. Tidligere forsøk ble delvis tvangsnedlagt for et par år siden, da eierne (dvs undertegnede med venninnne og kollega) mistet både tid, overskudd tidligere nevnte motiavasjon og inspirasjon! Vi mista tro det eller ei rett og slett litt oversikten. Hau!
Ikke desto mindre: kanskje, kanskje kommer noen av innleggene på utfordret.no i reprise. Vi var jo så fornøyde( ;-)))) ).
PS! Det hadde sikkert vært lurt å slenge på et bilde av en naken kvinne her …bare for å få klikk og slikt, kanskje…men nei, tru’kke det gitt…jo forresten….
