10 000!

Ti tusen skritt er det du skal gå per dag for å få helseeffekt, sier ekspertene. Ti tusen ganger skal du altså sette det ene eller det andre beinet i bakken, fortrinnsvis for å bevege legemet framover. Da kaller vi det skritt. 

Jeg har to skrittellere. Aktivitetsklokke på armen som måler det meste av det jeg gjør og ikke gjør, skritt, puls, søvn, trening – altså det meste. Om jeg gidder å ha den på da. Og hvis jeg lader den.

Telefon, stort sett i lomma, som måler skritt. Helseappen vil gjerne måle mye av det andre også, men siden jeg ikke har giddet å dille med innstillinger, så måler den kun skritt og avstand. Hvis jeg da ikke trykker på’n og kaller det ei treningsøkt. Da forteller den meg hvor sakte jeg går også. Hurra! I den grad jeg teller skritt så følger jeg helseappen på telefon. Den måler omtrent dobbelt så mye som klokka. Litt taktisk må det gå an å være.

Så var det disse skrittene da. Når kroppen gjerne brukes, men helst i bittesmå økter, kan ti tusen skritt føles relativt mye. Det blir ikke ti tusen skritt av ei halvtimes vandreøkt og litt tøy og bøy. Pluss litt småtusling rundt i huset. Noe helt annet er om jeg er på jobb, da leves livet på beina. 

Men altså: i går ble det ingen helseeffekt. Det ble i alle fall ikke 10 000 skritt, selv om jeg trampa på elipsemaskina en hel time. Resten av dagen ble jo rolig. Ikke så rart egentlig for natta før drømte jeg at jeg var høygravid og gikk på skøyter hjemmefra til Trondheim, med pulk. Ikke rart jeg måtte hvile litt dagen etter!