Før. Nå har The Mad Hatter gått videre. Hattemakeren har inntatt en kvinnelig utgave og ikke minst materialisert seg sjøl på et julebord i de dype skoger. Friluftsheidi har tatt over.
I fjor kjørte nevnte julebord og ikke minst julebordskomiteen tema «Hollywood». Jeg måtte «på låner’n» i kjole- og fjærboaskapet hos en venninne. I år var det «Disney». Ta inspirasjon fra en hemmelig Disney-film og se om dine medgjester kan gjette hvilken film du «spiller» var utfordringen. Det ble nettshopping, det.
Og selvfølgelig så måtte det handle om Johnny Depp. Det har lett for det, når jeg skal kle meg ut. Jeg har årevis på baken som litt ekstravagant sjørøver type Pirates of the Carribeean på karneval i barnehagen. Og nå altså hattemaker. Det eneste som er litt ugreit er at han der Depp alltid skal bruke så mye ansiktssminke i de rollene sine… Jeg hater å fylle hele fjeset med sparkel og heftgrunn! ikke var småbruket i besittelse av riktige kulører sparkel heller. Men med den hatten så var fjeset stort sett usynlig hele kvelden, så bekymringen for manglende «utkledning» i fjeset var rimelig ubegrunnet.
Ellers passet rollen perfekt! Ikke bare på grunn av Johnny. Selv om det selvfølgelig passet ut ifra min fascinasjon av hans roller. Noe annet som passet skremmende godt var filmen. Og deler av temaet. I historien om «Alice in Wonderland» snakkes det om at Alice og flere andre har mistet «myeheten» sin. Hvem er Alice, og hvilke handlinger velger hun å gjøre? Hva er “rett” og “galt”? Og for hvem? Hun strever med livsvalg og problemstillingen er sterkt forenklet at hun står i skvisen mellom å gjøre det som forventes av henne, i den tida hun lever, eller å følge hjertet sitt. Har hun mistet seg selv siden forrige gang hun var i Wonderland?
Å miste seg selv er vel akkurat det jeg driver og strever med om dagen. Kroppen min har satt meg i en posisjon der jeg både brått men også sakte men sikkert har mistet mye av det som definerte meg selv og det jeg ville være. Som Alice, og hattemakeren, strever jeg for å ta tilbake det jeg kan ha kontroll over på tross av utfordringer. Jeg leter også etter «myeheten» min. Og da kan det faktisk være behov for en gal, forvirret og noe stresset hattemaker. Både i Wonderland og på småbruket.
Flere av oss måtte se en film vi aldri hadde sett før da julebordskomiteen utfordret oss. Noen kjente historien sin godt. Andre måtte virkelig lese seg opp. Jeg var bare glad jeg både fikk et tema jeg hadde ørlite granne kjennskap til fra før, OG at jeg fikk mulighet til å velge meg en karakter som opptrår MED bukse. Og selv om både Løvenes konge og Zevs fra Herkules møtte på julebord uten bukse, så hadde vel en bukseløs Donald vært ugreit på alle måter! DET får bli en annen gang. Hilsen Den Gale Hattemakeren, Johnny og friluftsheidi!
Hollywood i fjor:
