Katta holdt på å havne på blogg i dag. Han er jo myk. I den grad han er rolig nok til at noen kan kjenne det. Det fins en del mykt strikketøy her i huset også. I går var jeg på en kafé som hadde mosevegg på do. Den sjekket jeg at var myk ;-). Og undertegnede måtte være litt “myk” i knea da hun måtte stå og balansere delvis over ei barnevogn på en rimelig full buss med koffert, sekk og stokk (!) i dag. (javisst, litt kamuflert syting, der! Heldigvis er jeg topptrent…;-))
Men det ble ingen av delene. På min gamle telefon hadde jeg en innstilling kalt “mykt vann”. På min nye heter det noe annet. Men mykt vann er altså mitt svar på helgeutfordringen fra utifriluft denne gangen:
Bilde tatt før bekken frøs til is før i høst. Nå har den muligens tint igjen.
For første gang så oppdaget jeg i dag at «bønder i by’n» ikke er bare et «skjellsord» for slike inngrodde innlendinger som meg som stort sett befinner seg offroad. I alle fall i omgivelser der det er lite asfalt! Men som en sjelden gang oppsøker mer urbane strøk.
I dag har jeg vært på «date» på Løkka. Grunerløkka. Mer urbant får man det vel ikke her til lands. Men altså, etter å ha tatt bussen dit – for det må jeg jo gjøre når jeg først er et sted der bussen går! Rett som det er. Egentlig hele tida, slik jeg ser det 😉.
Men altså, der går jeg av bussen og rusler nedover (takk til Google maps som til og med bønder i by’n kan ha nytte av) og passerer nettopp: «Bønder i by’n». Restauranten ved det navnet, så klart. Jeg lurte på om jeg skulle ta det som et hint. Klore litt på døra eller ligge lavt. Gå innom var det jo ikke snakk om da slikt noe ikke åpner før litt utpå.
Etter litt rusling i formiddagsstille gater så var det tid for dagens date. Og det var ikke med hvemsomhelst, nei. På dennes stamsted, altså Frodith sitt, ble vi sittende i to og en halv time. Det var ikke før kaffen og kaka var drukket og spist, diverse samtaleemner om julefeiring, pedagogikk for hørende og ikke hørende, familietradisjoner og -vaner, uønskede husdyr og ufrivillig husvillhet og det meste annet var grundig debattert at undertegnede kikket på klokka. Tida går fort i hyggelig lag! Og jeg kan i alle fall konstatere både at gledespotten er fylt og skravletrangen har fått litt utløp. Den fargerike dama der er det både givende, interessant, lærerikt og morsomt å skravle med!
Det ble også en ørliten og guidet tur innom et vintagemekka som rommet – mye! Der undertegnede konstaterte at det måtte finnes noe for enhver smak. Til og med for bønder i by’n, tror jeg. Noe var fint og noe var det rett og slett bare mye av!
Det gjelder å ikke overdrive, selv om en har så lyst som bare det, og da vi sa hade’ måtte friluftsheidi ha litt frisk luft. Det ble en fin rusletur «hjem» til hytta på StHanshaugen. Selv har jeg aldri sett Akerselva så diger, myyyye vann med andre ord. Og på hjemvei fant jeg både et åpent keramikkverksted med masse fint og en interiørbutikk med vinservering til kundene!
Ettermiddagen er tilbrakt mer eller mindre på sofaen. Noen karameller må det suttes godt og lenge på. Og noen dater er det verdt å havne på sofaen etter.
En busstur, meget givende date, litt bare-se-vintage-shopping, en rusletur, håndtverk og vinservering til interiørshoppinga – slett ikke verst for en bonde i by’n! Takk for dagen, Frodith! Jeg gleder meg til neste gang!
Det er jo bare den ene av disse som er bonde i by’n. Og jeg som hadde gledet meg til å se “dagens outfit” fikk en fargerik valuta for gledinga 😉
Selv om vi hadde konkludert med at kaka var skikkelig “sunn” var det vel i grunn greit at hjemveien bød på litt oppoverbakke 😉
Når det skal pyntes til advent og jul så gjelder det å finne igjen «den store kassen med julpynt», som Gjertrud Sand i The Julekalender hadde sin svare stri med en eller annen gang på 90-tallet.
Hjemme har jeg full kontroll! Sånn mer eller mindre. Det har både med å gjøre at de (i flertall ja) store kassene med julepynt har såpass størrelse at de vanskelig lar seg overse. Dessuten så står de på den samme plassen som de pleier der på kottet.
Verre er det på «hytta». Altså den jeg passer for avleggeren som er noen måneder i Kobe, Japan. I den leiligheta finnes det julepynt. Til og med adventsstjerne. Men hvor? Ja, si det. Det er det ingen som vet. Julepynt var ikke akkurat prioritert at skulle være lett tilgjengelig under sommerens flyttesjau.
Jeg hadde derimot satt meg fore å finne det igjen i ettermiddag. Først måtte jeg jo våge meg ned i kjelleren og til den riktige boden. Jeg husket jo ikke helt hvordan jeg gikk for å komme dit, men utstyrte meg med alle de nøklene jeg kunne finne og gjøv løs på prosjektet. Riktig kjeller og bod ble funnet. Og nøkkelen passet.
Boden er vel omkring to kvadratmeter. Og helt vilt stappa full! Tja. Det var i grunn bare å begynne å kikke i alle bager, esker, poser og kasser….i alle fall de jeg fikk tak i. Ingen julegreier! For å gjøre en lang historie med stønning, roting, løfting og dytting kort…det endte med en tennisracket og et eller annet ukjent i hodet, ei svett kjærring…og null julepynt. Ikke så mye som en nisse å se.
Med høl i huet og uforrettet sak ga jeg rett og slett opp. Det har jeg jo ikke for vane å gjøre, så det kostet jo litt. Men jeg kom bokstavelig talt til kort. Var for kort, rett og slett. Den eneste bagen jeg ikke fikk sett i var nemlig i øverste hylle, og der var det nok helt sikkert mulighet for å få flere ting i huet! Muligens også adventsstjerne og julepynt.
Men med høl i huet og helt bestemt på at stjerne, DET skulle opp, så ble det en tur på Jernia. Der hadde de stjerne, selv om ekspeditøren anbefalte, og fikk solgt, noe lysgreier til å ha inni som jeg syns lyser sånn passe dårlig. Det er mulig det er selve stjerna som stenger lyset inne også, altså.
Men stjerna er oppe. Og leiligheta, unnskyld «hytta» er jo såpass lita at jeg ser den jo godt selv om den lyser bare sånn passe.
Det ble «ei stjerne skinner i natt» og nå kan roen senke seg over denne «hytteturen» og jeg kan glede meg til morgendagens date 😉.
Og ja, jeg tror dagens «stjernekikking» blir min kalenderluke 4 😉
Dagens kalenderluke er fylt. Den fjerde desember fikk ei egen liste på Spotify. Fire låter jeg liker å spille om og om og om igjen på denne tida av året.
Dermed ble det musikk i kalenderluke nummer fire. Ørene er allerede i gang med å lytte til sang nummer 5 og 6 og 7, så spillelista blir nok lenger og lenger utover i desember 🙂
Dagens luke rommer et dikt jeg liker veldig godt. Og som rett som det er dukker opp og kjennes relevant i møter med mennesker. Både som en refleksjon der og da og som en påminnelse til meg sjøl:
“Jeg angrer aldri på en tur”, skrev jeg til meg selv bak på bildet jeg la i luke nummer to i adventskalenderen i dag. For det gjør jeg jo ikke. Ikke når turen går til tipien i egen skog og kun varer i litt over et halvt døgn heller.
I natt har jeg sovet ute. Eller “semi-ute” i alle fall. Det er riktignok tregulv og vedovn inni der. Men ellers består tipien av seilduk som eneste ly for regn, snø og vind. Noe det var nok av i natt. En gang våknet jeg av at det var helt stille rundt meg. Vindstille og oppholdsvær. Og i går kveld holdt månen nesten på å bryte gjennom skyene. Men stort sett har det sluddet og regnet. Snøen fra i går er stort sett borte. Og gårsdagens snømann har blitt til en eneste snøball. Resten er borte vekk.
Jeg har vendt tilbake til hus og fasiliteter etter ei natt i enkle omgivelser. Og jeg angrer ikke denne gangen heller 😉
Litt filtrert nattelys gir illusjon om at det var mer måneskinn enn det i realiteten var. Men det oransje lyset på tipien er “ekte” og beretter om lun varme på innsida 🙂
Akkurat det har muligens aldri noe menneske uttalt noen gang i historien! Men for meg ble det sånn.
November er vel ellers en måned hvor det er så mørkt så mange timer i døgnet og så grått at det fortoner seg klokest å tilbringe kveldene innendørs. Drikke te. Fyre i vedovnen. Se tv-serier og lese bok.
Gjøre alt annet enn å tusle ut i mørket og se snøfjonene flagre i lyset fra hodelykta.
Men så er det det med forsetter og mål da. For min del: minst ei utenatt i hver måned gjennom hele friluftslivets år 2025. Og jeg ligger for så vidt ellers godt an. Flere måneder har det blitt både en og to og tre overnattinger ute. Senest i oktober.
Men november ble altså for kort! Så i kveld – 1. desember tar jeg novemberovernattingen min i tipien i skogen. Det var først nå dagsform og ingen planer og oppmøter i dag eller dagen derpå klaffet. Og når november viste seg å være for kort så får jeg heller satse på at desember er lang nok til å få til ei natt til😉
Så da er jeg i gang med min bakvendtkalender for 2025. Dagens glede er vel plassert, både ute og i “skuffen” sin. Mon tro om det er snø til å lage en lillesøster eller lillebror den 1. desember 2026?
Mitt kalendergledeprosjekt kan det leses om her: Bakvendt advent.
I år har jeg hatt en lang og ganske ufokusert diskusjon med meg selv. Temaet har vært kalender eller ikke kalender. Altså adventskalender. I fjor fikk jeg gavekalender fra avleggeren. Og jeg har fått lakriskalender. Perfekt. Og ølkalender har jeg jo hatt sammen med småbrukeren i flere år. I år har jeg ingen plan.
Eller; NÅ har jeg jo det. For i år gjør jeg helt motsatt. Jeg lager meg en bakvendt-kalender. En som ikke koster penger og som ikke lager søppel og fyller huset med «ræl» som ingen trenger. Eller spises og legger seg på «si’bena» sammen med småkaker, marsipan og ribbe. Rett og slett litt sunnere både for meg og verden.
Som dere ser; den er tom! Planen er at hver dag i adventstida skal jeg fylle skuffene. Og de skal fylles med noe som har gledet meg den aktuelle dagen. Det kan bli både lapper med ord, dikt, bilder, eller en eller annen ting. Det får vi se. Det blir en glede-adventskalender 😊. Hver dag fylles med en glede!
Og neste år: ja da har jeg vel en kalender fylt med 24 oppmuntringer fra årets gledesamling å kose meg med dag for dag, ikke sant?!?
Dette blir min adventskalender i år! Bakvendt, omvendt, alternativt. Gledekalender. Jeg gleder meg!
