Jeg har fatigue. Og de neste ukene blir mye fokus rettet mot hva det dreier seg om og i alle fall hva det betyr for meg. I dag mental fatigue. Kognitive utfordringer. De usynlige symptomene. Når huet ikke virker.

Jeg har MS-relatert fatigue. Det har i alle fall jeg og fagfolka jeg har med å gjøre konkludert med. IBS og kreft kan også gi fatigue. Så jeg går ut ifra at de greiene ikke har gjort akkurat min situasjon noe bedre. Ikke på fatigue-området heller.

Min fatigue rammer både kropp og tanker. Den er både fysisk og kognitiv. Og jeg har prøvd «å ta meg sammen» og ignorert mangelen på energi i mange år. Og jeg gjør fortsatt det innimellom. Men nå kaller jeg det kalkulert risiko.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Min beholdning av energi er lav. I alle fall mye lavere enn min normal og antakelig også det som er normalt generelt. Energinivået varierer. Fra lavt, til enda lavere og til tomt. Det er ingen som vet, da det er rimelig vanskelig å måle, men kanskje jeg på en topp dag har 50 % av den energien en frisk utgave av meg skulle hatt. På en dårlig dag kanskje 10%. Og energinivået er uforutsigbart. Ofte finnes ingen logisk forklaring på hvorfor jeg er så sliten i dag til tross for at jeg har lagt meg tidlig hele uka, spist sunt og gjort «alt riktig». Sånn er fatiguen. Den er en del av et sykdomsbilde. Jeg blir ikke frisk av fatiguen av å hvile. Jeg kan bli så bra at jeg orker å spise eller dusje eller møte opp til neste avtale. Å sitte i sofaen og snakke og lytte og være tilstede er ofte mer slitsomt eller å gå en lang skogstur. Sånn er kognitiv fatigue. Og den skal jeg love deg er vanskelig å balansere.

Og hva som tapper meg for energi? Jo det er så mangt. Blant annet mitt eget hue. Kognitive utfordringer, på fagspråket. Tenkeboksen.

Når du og jeg deler et godt måltid og ei skravlestund sammen, uansett om det er hjemme hos en av oss eller på restaurant, så er det mentalt påfyll. For oss begge to, forhåpentligvis. Men for meg kan det allikevel føre til at dagen etter må tilbringes i senga. Der vi satt og spiste så kosa vi oss, vi skravlet, fikk god mat og kanskje noe godt i glasset, og vi hadde det hyggelig.

I tillegg til kosen så fikk jeg med meg følgende:

• Jeg hadde smerter i dag som alle dager, så en god del energi gikk med til å ignorere det.
• Jeg konsentrerte meg om hver eneste munnfull for ikke å sette maten i vrangstrupen. Det er ikke et uvanlig symptom ved ms.
• På grunn av MS-en så hender det at jeg må skikkelig fort på do. Så det var fint at jeg fant ut hvor den var før vi satte oss og jeg var hele måltidet klar til å styrte av gårde om behovet skulle melde seg. Klar til start, for å si det sånn.
• MS gir kognitive utfordringer. Så hvis du syns jeg «datt» ut av samtalen innimellom så var nok det fordi det innimellom er vanskelig for meg å følge en tankerekke, finne riktig ord og ikke minst følge med på en samtale spesielt dersom det er flere som snakker og/eller det er mye støy.

Stemmesurr eller tv og radio på i bakgrunnen kan sette meg litt ut.

• Jeg blir litt stressa spesielt når jeg skjønner at jeg ikke henger med. Og da blir gjerne synet litt uklart også og blikket litt ufokusert. Stress gjør meg mer ustø i gangen også og får meg gjerne til å fomle litt ekstra med det jeg har i hendene. Så jeg har fokusert mye på glass og kniver og gafler under måltidet.

Ellers var det en veldig fin opplevelse. En opplevelse som ga mye påfyll.

Men slik må ms-kroppen og hodet mitt jobbe på en mye mer energikrevende måte fordi den ikke lenger «går på autopilot». Selv når jeg sitter rolig og nyter både maten og selskapet. Ting som du gjør uten å tenke på at du gjør det krever både bevisst konsentrasjon og fokus for en slik som meg.

I lommeboka mi har jeg et kort. Der står det følgende:

Jeg har hørt om flere ms-pasienter som har blitt beskyldt for å være dritings når de har besøkt restauranter eller andre etablissementer. Senest i dag hørte jeg om ei voksen dame som ble kastet ut av en restaurant fordi «hun var synlig beruset». Hun hadde spasmer i beina men satt ellers og drakk pepsi max. Derfor har MS-forbundet laget dette kortet. Og det er akkurat disse symptomene som gjør at energilagrene for mange av oss tappes urimelig fort. Alle disse symptomene gjør fatiguen verre. Også for meg.

Og jeg tror jammen jeg syns de kognitive vanskene er det verste. At huet ikke henger med. DET kjennes rimelig tungt. En ting er at kroppen ikke tillater meg å gjøre alt jeg vil fysisk. Men når jeg ikke fikser å bruke huet hverken sosialt, språklig eller intellektuelt på samme måten som jeg gjorde før og kjenner at jeg i flere situasjoner ikke «henger med», DA blir jeg frustrert. Og kjemper enda mer med de små energilagrene jeg har for å gjøre det beste ut av det. Og sånt tar krefter.

Så da må jeg trene. Både fysisk og mentalt. For å bremse den negative sirkelen. Fatigue kan fort føre meg inn i en negativ spiral. En ond sirkel der frykten for fatigue gjør at jeg «hviler meg inn i mer fatigue». Så det handler med andre ord om kalkulert risiko. Jeg må tilrettelegge det jeg skal ut på slik at det fungerer så godt som mulig for meg. Jeg må balansere aktivitetsnivået slik at jeg hverken gjør for mye eller for lite. Og jeg må prioritere og prioritere vekk.

For å få til det så må jeg akseptere. Akseptere at fatigue og kognitive utfordringer påvirker meg minst like mye som de fysiske symptomene jeg har. De usynlige symptomene som jeg har overforbrukt energi på å kompensere for i årevis!

Og det kommer jeg jo til å fortsette med! Jeg har jo lyst til å virke! I alle fall innimellom.

I morgen og de neste dagene skal jeg fordype meg i fatigue-problematikken min sammen med fysioterapeuter, sykepleier, sosionom og nevrolog. Og antakelig sammen med medpasienter. Her skal ingen føle seg skamfull for å trekke seg unna og tilbringe tid på rommet eller sette seg ved «stillebordet» i kantina. Her skal vi være ego og gjøre det som passer oss! Målet er å finne balansen og snekre sammen en hverdag der jeg tar valg som fungerer. For meg slik jeg er nå. Med fatigue.

Men i kveld har jeg trukket meg tilbake. Jeg holder meg på rommet iført pysj, tøfler og badekåpe. For det er det jeg trenger og det som passer fatigue-friluftsheidi akkurat i dag.

Innlegget er redigert og tilpasset men tidligere publisert i november 2022.