Tirsdagen kom og gikk. Det er vel ikke så mye mer å si om den egentlig. Annet enn at den var rimelig grå og at den bar kraftig preg av mandagen. En mandag der denne bloggeren var på farten i seks timer i strekk og dermed lå rimelig pal på sofaen resten av det døgnet. Det betydde altså at også tirdagen måtte brukes til restitusjon. Det kalles hverdag. Slik den fortoner seg for meg.

Påminnelsen om at kravene til oppturer ikke er så alt for avanserte kom i form av et lite blaff av pur glede. Høydepunktet var nemlig å finne fram arbeidsklær. For første gang på ni måneder. Og jeg må vel skylde på mangel på fersk erfaring når haugen med klær tiltenkt formålet var av såpass størrelse. LITT beslutningsvegring, kan man vel si.

Det er vel begrenset med skift jeg trenger for et par timer, eller? Uansett. Jeg anser det som et høydepunkt denne tirsdagen. Og jeg gleder meg til å ta i bruk deler av det potensielle jobbantrekket i dag. Til lønnet arbeid. PÅ jobb! Om enn bare så vidt og ei lita stund.