Det er viktig med hobbyer. Noe å drive med fordi vi har lyst. Og bare fordi vi velger det sjøl og det gir oss glede. Om det er opplevelser, meditasjon, avslapping, mestring eller noe annet vi trenger. En god hobby og å få lov til å drive med den med jevne eller ujevne mellomrom er vesentlig for livskvaliteten. For alle. Og uansett hva hobbyen dreier seg om.

Min hobby er å ligge i lyngen. Jeg tipper de fleste som kjenner meg ville sagt at tur er min hobby. Helst fjelltur. Men skogstur, padletur, sykkeltur, badetur…alle slags turer. Jeg er ikke så opptatt av toppturer. Og, heldigvis for meg kanskje, så ble jeg aldri hekta på tur i betydning «flest mulig 2000-meterstopper», eventuelt på kortest mulig tid. Akkurat det skal jeg være fryktelig glad for!

Jeg kan like en god utsikt. Og det er alltid stas å komme opp på en topp som er dagens mål. Gjerne etter en strabasiøs, svett og andpusten og etter hvert noe snublete tur oppover ettersom skrotten begynner å nærme seg grensa for hva den orker.

Men en virkelig vellykket tur skal etter min smak inneholde en passe dose ligging i lyngen. Og gjerne et bål. Og nå er det bålsesong. Og så lenge den kan kombineres med sesong for ligging i lyngen så er jeg strålende fornøyd. Omtrent like strålende som sola var på akkurat denne toppturen og ligge-i-lyngen, turen.

Heldige meg som kan drive med hobbyen min – å ligge i lyngen, gjerne med utsikt!

Liggende hobbyvirksomhet.

Snart bålkaffe.

Denne innretningen redder mitt hobbyliv.

Strålende sol og strålende fornøyd.