Denne småbrukerkjærringa er ikke ofte å observere på kjøpesenter. Det er så langt fra en foretrukket syssel for undertegnede at slike steder unngås så langt det lar seg gjøre.
Denne type fasiliteter oppsøkes så sjelden som overhodet mulig. Det shoppes altså så lite, i alle fall i fysisk butikk av type ikke-dagligvare, at undertegnede egentlig skulle vært millionær så lite penger går det til slikt. Ikke noe luksusfelle-skandaleforbruk her med andre ord.
Ikke desto mindre: denne høsten har jeg besøkt etablissement av typen kjøpesenter hele to ganger! I dag var den siste. Og etter mine beregninger så er jeg nå ferdigshoppet til jul. Det var ikke så mye jeg skulle ha, det meste var gjort på i underkant av to timer. Omtrent det jeg har kapasitet til. Og det var inkludert en nisselatte og en solid porsjon gjærbakst.
Vill i blikket men ellers ved godt mot.
Det var flere som shoppet i dag, gitt. Men allikevel romslig nok til å observere ymse fenomener over kanten på munnbindet. Mistenkelig mange menn. Stort sett såkalt «middelaldrende» og oppover som så ut til å henge sånn tilfeldig rundt omkring. Litt som om ei stor hånd skulle ha tatt et dusin av dem og bare strødd dem utover. Litt utilpasse og litt forlatte og usikre i blikket. Helt klart ventende på de som hadde forlatt dem. Fruene, tipper jeg, som nok var å finne i nærmeste forretning med haukeblikk etter det rette å høste til barn og barnebarn, naboen, tanta, søskenbarnet og bikkja. Mens gubben sto der forlatt og minst like malplassert som meg. Selv om jeg slett ikke ventet på noe som helst. Jeg hadde klinkende klart for meg alt jeg skulle ha, detaljert post-it lapp, og en klar plan for hvilke etablissementer jeg dermed måtte oppsøke. Så ikkeno henging i løse lufta på meg, nei. Jeg hadde hverken sjåfør, bærer eller psykologisk støtte.
Heldigvis var det kun blikket som ble villere og villere som syntes over munnbindet. Og etter toogenhalv time var det over. NÅ skal jeg ikke ha mer. Ferdig!
